Hjem, kjære hjem!

Igår kom jeg hjem. Reisen var lang, men det gjorde ingenting når jeg kom hjem til verdens herligste familie! Slik var det... Lørdagen føltes lang, mest fordi flyet til Dubai ikke gikk før kl 18:40. Dagne ble brukt til siste rest av pakking, sjekke vekt på kofferter, pakke om, rydde leilighet, vaske sengtøy, spise litt og levering av leiebil. Når man våkner sånn type før solen har stått opp og ligger til man ikke klarer å ligge mer, og når klokken ikke er mer enn 7 når man faktisk står opp så kan man kanskje ikke forvente annet enn at dagen føles lang? Etter at vi hadde levert leiebilen så trasket jeg og Cathrine strandpromenaden tilbake til leiligheten, en siste gang.Tenk at vi har bodd her i 3 måneder, tenkte jeg. Herremin! Det føltes ganske uvirkelig at vi nå skulle forlate dette stedet, men jeg kan ikke påstå at jeg var særlig trist. Nei, inni magen flakset det sommerfugler på størrelse med ørner. Det som var ganske kjipt var at det fortsatt gjensto mange timer før jeg faktisk kom hjem. Men, men tenkte jeg da. Kvart over tre kom Barry, en meget snill og hyggelig mann fra universitet som jeg tror jeg har skrevet om før(?), med bil og tilhenger. Det var nødvendig med tilhenger. Bilen var ikke den største jeg har sett og ikke spør meg hva slags bil det var, den var sølvfarget og det er alt jeg vet. Fire jenter, fire kofferter, fire håndbaggasjer pluss fire vesker. Tror ikke jeg lyver når jeg sier at den totale vekten på all baggasjen havnet på over 130-140 kg. Vi var ganske spente på reaksjoner når vi skulle sjekke inn. Vi fikk sagt hade til Barry, som ønsket oss god tur, før vi dro med oss alt inn til innsjekking. På tross av overvekt så fikk vi alle sjekket inn uten å betale så mye som en krone og vel gjennom sikkerhetskontrollen var vi klare for litt mat. Når det endelig ble tide for å gå ombord i flyet var jeg trøtt og håpet om en natts søvn på turen til Dubai var stor, men den ble ikke innfridd. Det positive var at jeg hvertfall fikk sett en god del filmer og lest litt. Sammenlagt sovetid havnet på under to timer, noe som resulterte i en magatrøtt og kanskje litt småsur Marit i Dubai. Kunne kanskje ha vært verre? I Dubai ble det starbucks kaffe mocha og kjøp av sånn nakkepute til neste flytur, mot København. Turen til København ble bedre, fikk sovet noen timer i tillegg til enda flere filmer og litt lesing. Spiste gjorde vi med jevne mellomrom, da de på Emirates har trua på jevnlig servering av god mat og annet. Ikke helt feil det altså! Vel i Købehavn tenkte jeg at tiden kom til å snegle seg avgårde, men til min overraskelse så gikk tiden fort og før jeg visste ordet av det så satt vi på turens siste fly mot Værnes. For min del betydde det mot Jonas, Emma og Morten. Også denne turden gikk radig, sov 20 minutter og fikk lest litt før vi plutselig så snødekte fjell og fjorder strekke seg ut under oss. Snart var det tid for landing og sommerfuglene gikk amok i magen, virkelig amok. Prøvde å huske å puste, da jeg visste at det fortsatt skulle ta litt tid å komme seg inn på flyplassen, ta en liten runde på tax-free og vente på baggasjen. Alt dette fikk jeg gjort unna på under 15 minutter og jeg ble gledelig overrasket da baggasjen kom raskere enn forventet. Så var det bare å dra det med seg mot utgangen...snart skulle jeg få se, klemme og nusse på noen av de jeg har savnet mest de siste tre månedene. No offence altså, jeg har savnet hele familien min(dere vet hvem dere er), men dette måtte bli det første virkelige høydepunktet på gjenforeningene etter hjemkomst. Når jeg kom ut så jeg først bare ukjente, før jeg snudde meg mot høyre og fikk se Jonas, Emma og Morten sitte på en rekke stoler ved veggen. Slapp alt jeg hadde og sto bare å så på de. Tiden sto stille. Så virkelig SÅ vi hverandre og jubelen sto i taket, den sørget Jonas og Emma for. Jeg satte meg bare ned på huk og prøvde å holde tårene tilbake jeg. Møtte blikket til Morten og kjente at nå hadde jeg virkelig kommet hjem. Ut fra mine observasjoner så tror jeg han følte det samme. Så begynte klemmekalaset, egentlig så hadde det nok aldri sluttet om ikke jeg hadde foreslått at vi skulle bevege oss mot bilen og at vi kunne klemme mer når vi hadde kommet hjem hjem. Ferdig klemmet så sørget Emma for den lille trillekofferten, mens både hun og Jonas spurte gjentatte ganger om gaver. Så glade var de for å få meg hjem, ha ha. Før vi gikk ut til bilen ventet vi på Cathrine, slik at jeg fikk gitt henne en ordentlig hade klem og sagt takk for turen. Så dro vi hjem. Hjemme ble det gavedryss, klemming og mat. Jeg tuller ikke når jeg sier at lykken var fullkommen når jeg fikk hjemmebakt brød med brunost og et kaldt glass melk til. For ikke å snakke om å sove i egen seng. Tullete av lykke. Sov bedre enn jeg har gjort på tre måneder, null tull. Så, her ender reisen og derfor også bloggen. Til alle som har lest den, takk for følget! Varme klemmer fra Viggja <3

Siste innlegg fra Sør Afrika...

Er det virkelig sant, at dette blir mitt siste innlegg fra Sør Afrika? Det ser jammen slik ut for imorgen setter jeg kursen hjemover mot kaldere breddegrader! Det er jammen en merkelig følelse å sitte med, om to dager er jeg hjemme igjen. Under hele oppholdet så har jeg hatt stunder hvor det har føltes ut som tiden enten har stått stille eller gått fort, nå føles det bare ut som om tiden har rast avgårde! Har jeg virkelig vært borte i 3 måneder? Gleden er stor når jeg idag har hatt min siste treningsøkt, solt meg noen timer og pakket ferdig kofferten. Det eneste som gjenstår nå er en herlig middag med Cathrine ikveld! De andre to jentene skal ivei å tattovere seg de, nemlig. Det er også en måte å huske oppholdet på :) Igår dro jeg og Cathrine på Northlands for et siste adjø. Når vi kom dit, etter å ha vært borte fra de i 9 uker, så føltes det litt som å komme hjem. Ble så godt kjent med barna, lærerne og til og med foreldrene på den korte tiden vi var der! Vi ble godt mottatt med klemmer og kyss på kinnet, lærerne hadde til og med baket til ære for oss! Barna var ute å lekte når vi kom og det første barnet jeg traff på i gangen på tur til uteområdet var ei jente fra "min" klasse. Hun kikket på meg en gang og så en gang til, før hun kom løpende mot meg og sa "Det er DU!". Hun lok hånden min og veiledet meg ut blant resten av barna og flere kom strømmende til. Det er noe med det at man gjerne knytter sterkere båndt til noen av barna og en av disse små som jeg fikk et ekstra godt forhold til kom løpende over hele lekeplassen og ropte "MAAAAAARRITT!!". Hun krøp opp i fanget mitt og ga meg en bamseklem. Det er vanskelig å ikke bli rørt når så mange barn viser så stor glede over å treffe deg igjen, så det var nesten enda vanskeligere å si hade når vi skulle dra herfra idag enn når vi var ferdige med praksisen vår her for 9 uker siden. Lærerne ba oss holde kontakten, gjentatte ganger, og det lovde vi at vi skulle. :) Så kjørte vi videre til Pietermaritzburg for å treffe Meghan for siste gang før hjemreise. Hun er en fantastisk herlig jente som vi har fått god kontakt med og vi ble enige om at dette ikke ble hade. Kontakten skal pleies! Det beste er at Meghan kommer til Trondheim i slutten på Juni og at vi da MÅÅ treffes, gjensidig enighet her. Turen tilbake til Durban tok lengre tid enn "vanlig" pga. masse kø, men vel framme hentet vi de andre to jentene før vi dro på kinopremieren til "The Avengers". Terningkast: 5. Hvis man liker superhelter(hvem gjør ikke det liksom...), action og litt kjærlighet midt oppi det hele så er dette en film verdt å se! Nei, nå skal jeg og Cathrine ta en siste tur opp til Gateway hvor Cathrine skal se på sko og kanskje tar vi en kopp kaffe eller en diger is før vi kjører tilbake til leiligheten og gjør siste innspurt med praksisrapporten? Til alle der hjemme, snart sees vi!! Gleder meg veldig veldig veeeeeeldig til det!! Varme klemmer fra Sør Afrika

Onsdag, torsdag, fredag, hjemreise!!

"uppe med tuppen" so to speak. Våkner sykt tidlig, selv om vi nå teknisk sett har fri helt til vi reiser hjem. Klokken 6:29 slo jeg opp øynene mine og i samme øyeblikk som jeg gjorde det skjønte jeg at det var like greit å stå opp. Betyr det at man begynner å dra på årene når man ikke er trøtt lenger og våkner uthvilt halv sju? Idag våknet jeg til finfint vær, solen skinner ute og jeg skal bare innta en god frokost før jeg legger meg å soler noen timer. Jada! Jeg skal skrive på rapporten min også, men jeg har funnet det beste motivasjonssystemet! Hvis jeg ligger å soler først, til jeg går lei, så føles det liksom ikke så ille ut å sette seg å skrive etterpå. Logisk? I would say so. Klarer bare å ligge i ro og sole en begrenset tid, kan bli noen timer, men ikke hele dagen! Good for me. I kveld skal vi ut å spise middag med rektor Dan og noen andre fra universitetet, de andre vet vi ikke hvem er, for dette er noe Dan har stelt i stand. Det blir trivelig å spise god mat og konversere om oppholdet og annet. I morgen blir det full dag. Vi skal sole/skrive rapport, besøke Northlands(skolen vi var på først) og Cathrine & jeg skal kjøre til PieterMaritzburg for å ta en kaffe med Meghan(avskjedskaffe...). Ser for meg at dagen kommer til å gå fort :D Fredag går nok mest sannsynlig med til pakking. Rapporten skriver seg ike selv, så jeg må sikker file litt på den også. For ikke snakke om sole! Er det fint vær så er det nesten obligatorisk å sole hvertfall LITT. Dette regner jeg dere der hjemme sier dere enig i :) Forresten, jeg skrev et langt innleg igår om de siste dagene på Claire Ellis Brown og alt, men det forsvant ut i cyberspace og ble aldri sett igjen. Siden det må nevnes så skriver jeg litt mer kortfattet om det n isteden da, to make up for lost...innlegg? Igår var det bare jeg og Cathrine som var på skolen, de andre to hadde studiedag. Vi fikk vist frem den digitale fortellingen vi satt sammen av bildre, utsagn og ting barna laget sammen med oss under forrige ukes prosjekt. Når vi viste den til den blå gruppen sto jubelen i taket, det var så morsomt å se hvordan barna med smil på munnen lykkelig konstaterte at de så seg selv eller ting de hadde laget! Vi var heldige, etter mye om og men med kabler og installering, å fikk vist dette ved hjelp av prosjektor. Alle de andre barna og lærerne fikk også en filmvisning, pluss at vi brente filmen på cd til de. Det var både vemodig og godt å si hade til alle. Tenk at man blir så knyttet til nye mennesker så fort. Barna hadde "kramkalas" med meg og det var nesten så jeg måtte tørke en tåre eller to, det er ikke å lyve om. Jeg er lettrørt til tider, ja det er jeg. En av sangene de sang til meg var "I love you, you love me. We're a happy family, with a one big hug and a kiss from me to you, won't you say you love me too!" mens de sang dette hadde jeg nesten hele barnegruppen i klynge rundt meg. Ja, de er herlige disse barna. Men nok om det. Nå skal det inntas frokost og soltaket finnes. Sees om noen dager folkens, I'm coming home! Varme klemmer fra Sør Afrika

Nedtelling...

Det første som skal blogges om er post. Idag kikket jeg i postkassen, det er jo en vanlig ting å gjøre tenker du sikkert nå, men siden jeg ikke forventer post når vi er her nede i Afrika så gjøres dette ikke daglig. Se for deg gleden når jeg innser at ett av to brev i postkassen er adressert til meg! Først må det hoppes og danses litt, dette med rimelig støle bein etter en hard treningsøkt og gåtur hjem, så må det tenkes. Hvem har sendt meg brev? Jeg snur og ser på baksiden, brevet kom fra Ler. Dere som kjenner familien til meg og Morten skjønner sikkert allerede nå hvam som har sendt brevet. Usikker på om avsenderen ønsker å bli navngitt på nett skriver jeg bare slik: kjære avsender! Brevet ditt var dagens store glede! Jeg liker i utgangspunktet å få brev, men det å få brev når man er så langt unna familie og venner betyr ufattelig mye mer. Tusen tusen takk!

Så, dette var en fantastisk måte å komme "hjem" til leiligheten på og humøret mitt har vært upåklagelig helt siden jeg åpnet postkassen! Nå håper jeg det holder i seg den kommende uken, slik at dagene går fort og jeg snart får gå ombord i flyet som skal ta meg hjem! Men før det skjer så må det blogges litt om hverdagslige ting, here goes!

Da har vi snart gjennomført enda en uke til i praksis, imorgen er siste dagen for uken og prosjektet jeg og Cathrine holder på med nå. Vi er tilbake på Claire Ellis Brown, ja vi var tilbake der på mandag da og gjensynsgleden var stor! Husket stort sett alle navnene til barna og de husket oss, uansett hvor vi går kommer det barn og gir oss klemmer eller vil holde hånden vår. Praksis er ikke så verst altså! Det blir litt trist å takke for oss over helgen, men det gledes at det nærmer seg hjemreise. NEDTELLING!! Cathrine og jeg snakket om det igår og fant ut at min metode å regne dagene mot hjemreise på var best. Slik gjøres det: Siden det idag er torsdag så telles ikke den dagen og siden vi reiser på lørdagen i neste uke så telles ikke den dagen heller, det er jo bare logisk! Den dagen går så fort allikevel! Så sånn får man lurt unna noen dager! Hoho!

Idag har jeg og Cathrine vært på kino, igjen. Kinoen her er enorm, ikke bare i størrelse, men i pris også. Det koster altså R53, noe som tilsvarer 35-40 NOK. Og hvis du i tillegg kjøper en meny, altså popcorn, brus og sjokkis så havner du på R104 totalt, altså ca 75 NOK. Er ikke det fantastisk? Hele kinoopplevelsen for en pris som er billigere enn EN billett i Norge, hallo! Jaja. Vi så forresten "21 Jumpstreet" og anbefaler den til andre som ønsker seg en god latter, det hjelper å dra på kino sammen med noen som har like dårlig eller god humor som du selv!

Værmeldingen for uken før hjemreise er ikke lovende, mulighetene for at jeg blekner og kommer hjem like hvit som da jeg dro er der. Eller, kanskje ikke så ille da, men jaja. Vi har siste dagen i praksis på tirsdag, så er planen at vi skal innom Northlands på onsdag og dagene etter det går nok med til trening, soling og pakking!! Om 9 dager, på denne tiden, så er jeg ca 10000 meter opp i luften, meeeeget klar for å lande på værnes! Snart sees vi, kjempesnart!

Savner dere alle veldig mye og kan ikke få understreket det godt nok at snaaaaaart kommer jeg hjem!!!

Varme klemmer fra Sør Afrika

Ps. Jeg har selv sett at det er litt stavefeil her og der, dere skjønner, det går litt fort i svingene her når det blogges. Og bare så det er sagt, jeg orker ikke å korrekturlese innleggene, så feilene får dere bare leve med. HA! Ja, det var bare det. Savner dere fortsatt, klem!

Adjø Township

Igår hadde vi vår siste dag på Andrew Zondo Pre Primary School, som ligger ute i townshippen ved Amanzimtoti. Det var bare Cathrine og jeg, de andre jentene har vært dårlige siden onsdag. Startet dagen med assembly, alle barna samles i skolegården for å synge, be og motta beskjeder. Så trasket vi avgårde mot klasserommene våre, vi delte på oss og var i hver vår klasse idag. Idag, som de andre tre dagene, så storkoste jeg meg! Barna er tillitsfulle og søker gjerne kontakt, de fleste snakker zulu, så kommunikasjonen muntlig sett er ikke noe å skryte av. Men jeg har da tilegnet meg noen fraser som jeg har brukt på Andrew Zondo de dagene jeg har vært her. For eksempel så får jeg til å si hei, hvordan har du det, bare bra, sitt ned, stopp, sove, leke, synge, hva er navnet ditt, kom, ut, gå, barn og snille på zulu. Og ja, jeg har en jukselapp i lommen, sånn for sikkerhets skyld. Men det hjelper lite å ha zulu skrevet på en lappe, hvertfall om man ikke selv har skrevet uttalemåten på norsk under, for ordene uttales ikke slik de står skrevet! For eksempel Cula, som betyr synge, uttales ikke med C men en klikkelyd isteden for C...! Og Sove og leke skrives Dlala og Lala, som uttales vidt forskjellig de også...ut fra hvor man plaserer tungen henn! Men hvertfall, jeg skulle inderlig ønsket at vi kunne vært på denne skolen lengre enn fire dager. Hadde vi hatt tre uker eller mer så hadde jeg nok både snakket og forstått en god del mer zulu enn etter fire dager! Det hadde vært noe det! :)

Siden det var siste dagen vår så hadde rektor og assistent(kaller henne det, men tror hun har hovedansvaret for Grade R og jobber på kontoret)sørget for et avskjedsnummer til oss, en liten opptreden, som de så fint kalte det. Klokken elve gikk vi derfor til rektors kontor, der vi fint måtte sitte og vente til vi ble hentet, barna holdt på med oppstilling eller noe. Ja ja, tenkte vi og satt der sammen med rektor og førte en samtale om utfordringer, barns skjebner og så videre. Plutselig hørte vi trommer. Ikke bare svak trommelyd, men trommelyd som vi kjenner fra vår egen feiring på 17. Mai...kjære meg. Hva skjer da lurte vi på? Rektor bare smilte og sa at vi måtte vente til vi ble hentet. Spenningen sitret i kroppen. Trommer.

Etter alt for lang ventetid, siden jeg nå begynte å bli så spent, ble vi hentet. Vi gikk ned til gaten og her måtte vi stå til vi ble hentet av drillpikene. Ja de var ikke drillpiker da, men de så likens ut, med kjoler i skinnende satin eller silke og med dansebevegelser i marsjform. Trommene dundret og jentene danset mens de gikk og vi skulle gå mellom de. Prøvde meg på dansetrinnene deres, men måtte leende gi opp. Vi ble guidet inn på skolegården igjen og synet som ventet oss der kunne ingen ha forberedt meg på. Der satt alle barna og jeg mener alle 2000 og noe barna rundt skolegården og i andre etasjen. På langsiden av plassen sto et bord og to stoler, det var plassen vår ble vi fortalt. Følte meg nesten som idol dommer. Her ble vi sittende i 1-1,5 time og foran oss utspilte seg dansenummer og sangnummer fortløpende. Opp til flere ganger hadde jeg tårer i øynene, det var utrolig rørende at de hadde ordnet dette for oss. Barna som opptråtte hadde sangstemmer og dansebevegelser fra en annen verden, nærmere bestemt afrika. Det var fantastisk å se på! Dere skal få se noen klipp når jeg kommer hjem, fikk filmet en god del før batteriet gikk tomt. Amatørfeil. De takket oss for at vi hadde tilbrakt uken sammen med de og vi mottok varme klemmer fra alle kanter, både barn og voksne. Vi takket i gjengjeld for at de hadde tatt så godt vare på oss og for det forrykende showet vi hadde fått!

På tur hjem snakket vi om showet, om menneskene og gleden. Tenk så heldige vi er. Dagen sluttet ikke der, neida! Vi dro, alle fire, på kino for å se "The hunger games". Den var bra den, men det kommer oppfølger(e). Så slutten var litt bob bob, men god nok underholdning på en fredagskveld! :)

Nå er det to uker til hjemreise, om to uker så har jeg kofferten pakket og er klar for å sette snuten hjemover. Klar som et egg faktisk. Savner dere alle masse, snart ses vi igjen!

Varme klemmer fra Sør Afrika

Township og pakke

Før jeg skriver noe som helt vil jeg takke Jonas og Emma og Trine for pakken jeg hentet ut på postkontoret ogår. Setter så stor pris på at dere har tatt dere bryet med å sende den ned hit! Ble alldeles overlykkelig! Kjempefint halsbånd og kortet ligger godt plantet under puta mi nå, you rock! <3

Dagene etter Cape Town gikk med til å sove, sole, spise litt og skrive rapport. I den rekkefølgen...men jeg har da fått gjort litt på rapporten :) Bedre enn ingenting tenker nå jeg! Igår hadde vi vår første dag på en Townshipskole og spenneingen var stor, ja omtrent like stor som forventningene kanskje? Vi hadde blitt fortalt at i Townshippen bodde de fattigste av de fattigste, flere barn var foreldreløse og skolene kunne være i noen kontainere på grunn av mangel av lokale. Det er jo ikke slik at jeg er glad for å at det finnes fattige mennesker, skulle jo helst ønske at alle hadde trygge hjem og med nok middler til å leve godt! Men vi ville jo gjerne se så mye som mulig under oppholdet vårt, så sånn ble det! Vi ble også advart eller kanskje mest i forberedelsens ånd at det kom til å lukte noe forferdelig, fordi i følge B.(en mann fra unversitetet) så vasket seg ikke fattig folk. Ja ja, tenkte vi. Vi vil jo veldig gjerne ha med oss denne opplevelsen, det setter perspektiv på ting.

Så vi la avgårde, kjørte bak en dame fra utdanningsforbundet...tror jeg. Turen i seg selv tok en times tid og foregikk ihovedsak på motorvei, så plutselig svingte vi av opp mellom små hus og skjul, og plutselig var vi liksom på landet? Når vi så svingte opp mot skolen lurte jeg på om B. var klar over hvilken townshipskole vi faktisk skulle til? Et ganske stort murbygg som så både rent, flott og nytt ut, med skiltet "Andrew Zondo Pre Primary School" hengende på veggen. Ikke helt hva jeg hadde forventet etter samtalen med B. og spesielt ikke etter å ha set filmen "Safe House" med Ryan Renolds! den utspiller seg i Cape Town faktisk og flere av scenene skal visstnok være i en township...ikke denne townshippen hvertfall! Men nok om det. Damen fra utdanningsforbundet, ja om det var derfra hun var da, ønsket oss velkommen og før vi visste ordet av det så hadde det kommet enda en dame til fra utdanningsforbundet(?)! Hadde så lyst til å møte jentene fra "Noway!", som de uttaler det her, sa hun! Hyggelig!

Vi ble tatt med inn på skolen og fikk hilse på rektoren, en liten(som i kort, type høy dverg?)korpulent mann, med lang rygg og korte bein. Han virkelig SER deg inn i øynene når han prater, noe som gjør at jeg følte meg som en liten førsteklassing igjen. Det var til tider litt ubehagelig å ha intens øyekontakt, men samtalen var god! Meget trivelig mann som etter min mening har uttalelser som tyder på at vi deler noen meninger når det kommer til synet på barn og barndom. Han kunne fortelle at skolen går fra Grade R(klassen før 1. kl) og opp til 7. klasse, per dags dato har det 2046 barn på skolen. Skolen åpnet i 2007 og kostet 7 millioner Rand å bygge. I Grade R, som vi skal være hos denne uken, går det 240 barn fordelt på to klasserom. Galskap tenker du, ja galskap tenker jeg og! Det er alt for mange barn vet du, sa rektoren, vi får ikke nok "en til en" tid med hver enkelt barn og det er vanselig å oppdage lærevansker tidlig slik vi egentlig ønsker. Men samtidig så får barna en bedre tilværelse, siden de får gå på skole isteden for å bare drive dank. Mange av barna har ikke foreldre, mat eller ordentlige hjem heller vet du, fortsatte rektoren. Jeg ristet forsiktig på hodet og øynene kunne nok ha blitt beskrevet som triste. Så derfor har vi et kjøkken her på skolen, som daglig lager mat slik at alle barna får spist ordentlig og kanskje nok til å ta med litt hjem også. Vi ønsker det beste for barna, de er fremtiden vår.

Han hadde mye bra å komme med, uten tvil! Det er så fint å høre, synes jeg! Etter denne samtalen med rektor ble vi vist klasserommet "vårt", jeg og Cathrine delte klasserom. Gleden og åpenheten barna og de voksne viste oss er fantastisk, det er vanskelig å beskrive egentlig. Her kommer jeg fra rike Norge, som egentlig klager for mye, selv om jeg har alt jeg trenger til en klasse med rundt 120 barn som lever i fattigdom, uten foreldre, uten noe særlig mat og allikevel tar de mot meg med åpne armer. De smiler, ler, holder meg i hånden, vil sitte fanget, vil vise at de kan å danse, at de kan å skrive...you name it! Her snakker vi små barn store gleder, sånn på ordentlig. Jeg får så innmari lyst til å gi de alt de trenger, men vet at det ikke lar seg gjøre uten penger :( Hei det rimet! Jaja, men det jeg kan gi er av meg selv. Jeg kan være tilgjengelig, jeg kan høre og se på hva de vil fortelle eller vise, jeg kan holde en hånd eller åpne fanget for omsorg. Jeg kan gjøre så utrolig masse, men det er kortsiktig og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for barna i det lange løp isteden!

Idag hadde vi vår andre dag og fikk en kjapp omvisning på skolens område før vi trasket avgårde til klassen "vår". denne dagen var lik gårsdagen, fyllt til randen av sang, dans og aktiviteter som skriving og matematikk. De jobber målrettet med læring her, det er bra sikkert. Kanskje fordi veien mot et godt liv er utdanning?

Ja, ja. Skal prøve å få skrevet litt mer under uken, nå vil jeg helst bare legge meg under dyna å lese litt! Jada, du leste rett! Dyna faktisk! Det er ganske kjølig her på kveldene nå og spesielt om nettene. Hvordan det skal gå for meg når jeg kommer hjem er et mysterium...! :)

Savner dere alle masse masse masse!

Varme klemmer fra Sør Afrika

Cape Town, dag 3, 4 og 5

Det hoper opp seg!

Dag tre bestemte vi oss for å dra bort til the waterfront og hive oss med en båt ut Robben Island, dette ble det ikke noe av da båtturene for dagen var utsolgt. Vi bestilte tur til Torsdag, da neste ledige plasser var å finne. Jaha, en helt tom dag da? Siden vi var veldig effektive de to første dagene i Cape Town var vi nå litt usikre på hva vi skulle finne på. Vi avirket først en times shopping, det er et stort og veldig eksklusivt senter dette her. Så ble vi enige om å kjøre en tur inn til sentrum i håp om å finne et stort marked vi hadde sett på busstouren dagen i forveien. Null stress, vi fant frem på første forsøk og uten GPS, sett der! Men markedet var ikke slik vi hadde håpet, null shopping ble gjort og vi trasket avgårde for å spise lunsj. Etter lunsj gikk vi til Castle of good hope og avvirket noen timer med omvisning mm her. Litt kultur skal vi klare tenkte vi!

Onsdag kveld hadde vi bestilt bord på Mama Africa nedi sentrumen, med oss hadde vi Meghan. Hun er i Cape Town i forbindelse med et bryllupp og ville gjerne møte oss til middag. Denne resturanten bugner over av afrikanske rytmer! Live musikk, kunst og farger.Ta en kikk: http://www.mamaafricarestaurant.co.za/en/
Kvelden må sis å være vellykket! Godt selskap, god mat og herlig musikk. Eter at vi hadde sagt hade til Meghan ble det en runde på meg og Cathrine før vi la inn årene og takket for oss.

Dag 4 var en sløv dag, det ble soling ved bassenget, lesing og avslapping :) En bedre middag ute, ved the Waterfront. Det er der det skjer!

Dag 5 begynte med en rundttur i bil, kjørte gjennom et vindistrikt like utenfor Cape Town, kjørte om Hout Bay og ned til Camps Bay. I Camps Bay ble det lunsj med utsikt over en hvit langstrakt strand med bølgesus som tilhørende musikk. Livet er ikke verst! Så satte vi kursen mot the waterfront, nå med billetter for hånden, og robben island neste! Turen utover tok 45 minutter og selve touren inne i fengselet og utenfor fengselet tok rundt 2. Guiden vår hadde selv sittet på Roben Island, som politisk fange, i 7 år hvis jeg ikke tar helt feil nå. Vi fikk se cellene og i en seksjon av fengselet hang fangenes egne historier og opplevelser i hver enkelt celle. Det var mange tøffe opplevelser og noen fine. Den mest berømte cellen var jo Nelson Mandelas, den fikk jeg også foreviget med kameraet. Men ingenting med den var annerledes enn noen andre celler, hvis man ser bort fra hvem som faktisk har sittet der 18 år av sitt liv. Båtturen tilbake ble nokså strabasiøs, det var bøølger nå nemlig...kanskje ikke veldig store for noen, men for meg så opplevdes de som stooore! Du vet sånn magasug du fikk når du var mindre, hvis du syklet skikkelig fort nedover en bakke? Eller aker nedover en bratt bakke, uansett alder? Ja sånn fikk jeg omtrent på hver bølge en periode av turen tilbake til fastlandet fra Robben Island. Skrekkblandet fryd vil jeg kalle opplevelsen, det var ikke så dumt å sette føttene på fast grunn igjen altså!

Middag ble innate like nedenfor hotellet, på en koselig italiensk eller spansk resturant. Var ikke særlig utpreget hvilken av delene det var, men vi tror en av de nevnte. God mat, god dessert og god service.

Etter noen få timers søvn våknet jeg av et lydnivå som ikke egner seg i en hotellkorridor, høy partyfaktor i vår etasje i natt. Klarte ikke å sovne, så her sitter jeg nå da :) Nå skal vi straks gå ned, sjekke ut og kjøre mot flyplassen. Selv om det har vært noen fine og fulle dager her i Cape Town så gleder jeg meg til å komme tilbake til Durban! Nå er det bare 2,5 uker igjen i praksis og noen ekstra dager på det før jeg skal hoppe på flyet som fører meg hjem igjen, DET gleder jeg meg til!! :D

Savner dere alle der hjemme, men snart ses vi!

Varme klemmer fra Cape Town <2

Cape Town, dag 2

Dagen startet bra, sov lengre enn vanlig og spiste god hotellfrokost. Kan det bli bedre? Joda, det kan det. Klarblåhimmel, sol og ja det glemte jeg nesten...jeg er i Cape Town! Dagen lå ny og ubrukt foran oss klar til å brukes på hva enn vi måtte ville bruke den på! Vi checket ut fra Hollow on the square for å checke inn på Ritz, slik planen var i utgangspunktet. Vi fikk parkert bilen, men ikke sjekket inn siden vi var tidlig ute. Vi trasket derfor avgårde bortover strandpromenaden, med "The waterfront" som mål. Herlig strøk ved havnen hvor det bugner over av butikker, resturanter og markedsboder. Her kan man like seg eller skal jeg si her likte jeg meg? Det gjorde jeg hvertfall! Vi vandret rundt litt før vi tok turen innom akvariumet, her så vi fisker av mange slag, pingviner, frokser og sel. Etter en enkel lunsj fant vi veien til tourbussene, her betalte vi og hoppet ombord. Etter en runde i sentrum og masse historie kjrte vi oppover mot Table Mountain, hvor jeg og Cathrine hoppet av for å ta cablecar til topps. DET var noe det. For en fantastisk fantastisk(to ganger fantastisk forterker vel betydningen?)utsikt det var, kan anbefales på det sterkeste! Vel nede igjen hoppet vi på enda en tourbus og hoppet ikke av før vi nærmet oss hotellet vårt. Her ble det tid til insjekking, internettsurfing og skype(Cathrine) før vi sjæsjet oss litt opp og bega oss ut til middag. Storkoste oss ved The waterfront nå også, herlig atmosfære og upåklagelig service!

Vel tilbake på hotellrommet kommer tankene, tenk at for 6 år siden på denne tiden så var jeg og Morten på St. Olavs Hospital, klare for å møte Jonas for aller første gang(utenfor magen). Tenk som tiden flyver! Kjenner det er litt vemodig at jeg ikke er hjemme på bursdagens hans, men tenker det vil komme mange flere hvor jeg skal være til stede!

Så, Kjære Jonas...håper du får en flott dag sammen med pappa, Emma og resten av familien vår! Mamma savner deg, ja hun savner i grunnen hele norge....men mest av alt deg, Emma og Pappa(jada, resten av familien også...dere vet hvem dere er!)!! Nå er det litt under 4 uker igjen...jeg teller dager til jeg møter dere igjen. Vi skypes imorgen tidlig vi, på dagen din!

Savnet er allerede gjort rede for, så da gjenstår det bare å si at jeg er glade i dere alle.

Varme klemmer fra Cape Town <3

Cape Town, dag 1

Enklere å skrive litt dag for dag enn å ta alt til slutt. Igår ankom vi Cape Town International Airport ca kl 20, tok noen timer å få baggasjen, lokalisere Hertz, finne bilen og komme seg på veien mot sentrum. Vi fant veien til hotellet ganske radig, men vel framme så fikk vi beskjeden om at hotellet hadde problemer med gjestene som egentlig skulle ha sjekket ut til vi kom. På grunn av dette hadde de oppgradert oss til et bedre hotell litt nærmere sentrum, så da la vi avgårde på veiene igjen og etter om og men kom vi oss frem til "Hollow on the square". Her balet vi litt med parkering, byen var nemmelig full av folk grunnet Jazz festival, men det ordner seg som alltid for snille piker. Rommet var flotters; stor dobbelseng, tv og herlig dusj! Siden vi ikke hadde spist på noen timer så trasket vi ned til resepsjonen for å høre hvor vi kunne gå for å få i oss litt mat og siden resturanten hadde stengt fikk vi selskap av en mann fra hotellet som fulgte oss til KFC og tilbake til hotellet igjen. Service sa du, jada! Vi ble liggende våkne å se på film, "due date", og sovnet ikke før klokken var tikket over ett.

Våknet allerede kl 7 og var klar for en ny dag. Først på planen sto frokost og du store så flott en buffe det var. Spiste mer enn jeg egentlig trengte, men det var jo så godt! Så bars det av gårdet mot Hout Bay og marked med mer. Markedet hadde vi blitt fortalt om i forkant, men kjørte oss på det mer enn at vi visste hvor det var. I et lagerbygg, helt nede ved sjøen, var det stappfullt av forskjellige skatter. Her koste jeg meg! Det ble et armbånd og en kopp te :) Videre kjørte vi om Chapmans peak, for en utsikt!! Cathrine knipset bilder i en fei, mens undertegnede satt bak rattet. På tur ned mot Cape of good hope + Cape Point kjørte vi innom Boulder beach for å se på Afrikanske pingviner. De var fine å se på de, bildebevis er sikret! Så kom vi oss ned til Cape of good hope(Kapp det gode håp) og Cape Point. Her var vi ikke alene, turiste i horder. For å ha det sagt, vi er IKKE turister. Vi vet jo at vi egentlig er det, men sammenlignet med alle andre som var der så kunne man trott vi var innfødde. Det er sant! Har aldri sett så mange gå bananas med kamera og posing som her, vi unngikk det så godt det gikk. Men noen poser må man stille opp på og de er foreviget med Cathrines kamera. Så det!

Veien tilbake gikk gjennom små havnebyer og fantastisk naturskjønne omgivelser! Før vi kjørte helt tilbake til hotellet parkerte vi langs veien ved kirstenbosch botanical gardens, tarsket mot inngangen og betalte for billetter til konsert som skulle finne sted inne i den botaniske hagen. Dette var også noe vi hadde blitt fortalt og jammen var vi glad vi husket det! familier, kjærestepar, vennegjennger og mange mange fler hadde funnet veien dit ikveld. Foran en stor scene satt mennesker på pledd med god mat og drikke klar for konsert, vi slo oss ned og nøt atmosfæren. Hovedbandet var et Sør Afrikansk band som hette Hot Water, herlige rytmer og bevegelser. Til ære for velden ble det kjøpt to cd'er, siden de ikke var å finne på itunes. Bare vent til jeg kommer hjem, dere skal nok måtte høre på de sammen med meg! :)

Vel tilbake på hotellet rundt åttetiden på kvelden ble det tid for en kjapp dusj før vi trasket ned til resturanten for middag. Maten var ikke å klage på! Nå sitter jeg godt platet i sengen med mac'en på fanget, ganske trøtt etter en lang dag, men veldig fornøyd. Imorgen er en ny dag og mulighetene er mange. Drister meg til å si at hvis man skal dra noe som helst sted i Sør Afrika så bør det bli Cape Town, med nydelig atmosfære, natur og mengder på mengder med muligheter rundt om. Bye, så mye som vi har sett så langt, er nydelig. Gleder meg til enda noen dager til her før siste del av praksis i Durban!

Savner dere alle veldig mye, mer og mer for hver dag faktisk! Tror jeg mentalt forbereder meg på hjemreise, men det kunne ikke gått fort nok. Under 4 uker igjen. Snart, snart kommer jeg hjem.

Varme klemmer fra Cape Town <3

Knust rute

Et kjapt innlegg om dagen igår. Hege ringte meg opp utpå kvelden og kunne fortelle at noen hadde knust ruten og tuklet med låsen på leiebilen vår. Dette skjedde i parkeringshuset ved et digert kjøpesenter og det merkelige er at det går rundt vakter hele tiden. Ingenting var stjålet. Jentene tok seg en runde på politistasjonen for å anmelde forholdet før de kom hjem. Idag tidlig kontaktet de Hertz som med fantastisk service hentet bilen ved leiligheten, skiftet rute og leverte den tilbake innen noe få timer. Det ser ikke ut til at vi må ut med noe som helst, noe vi er glade for.

Bortsett fra dette så har jeg dag to med feber og hoste, hvordan er det mulig? Når jetene og søsteren til Line(kom idag) drar ut for å feire Hege på bursdagen hennes ikveld, så blir jeg hjemme i håp om å tilfriskne slik at jeg får muligheten til å virkelig nyte Cape Town for fullt når vi drar nedover på lørdag.

Korteste innlegget så langt... :)

Varme klemmer fra Sør Afrika

Hluhluwe Imfolozi & St. Lucia wetlands

Etter at vi kom tilbake fra Mbotyi hadde vi lørdagen i Durban, som ble brukt til klesvask og annet smått å godt. Søndag satte Cathrine og jeg kursen nordover, vi hadde booket oss in på en camp i et game reserve som het Hluhluwe Imfolozi. Det litt snodige med navn her i afrika er de ikke uttales som de står skrevet...tidligere når jeg har snakket med folk om hvor vi skulle dra under oppholdet og prøvde meg på H-L-U-H-L-U-W-E så de mest bare rart på meg...det uttales nemlig SUSHLUI...hvem skulle ha trodd det? Hvertfall, vi var oppe før 7, pakket mat og utstyr ut i bilen og heiv oss ut på veiene. Solen holdt oss selskap og veiene lå langstrake foran oss. Vi måtte gjennom 3 bomstasjoner på turen eller 4 egentlig...vi kjørte av på feil sted i første bomstasjonen og måtte pent gjennom en til for å komme oss tilbake på rett vei. Sånn som skjer! Når jeg skriver at landskapet her i Afrika er magisk så overdriver jeg ikke, det er virkelig noe for seg selv! Ikke nok med at det er vakkert, det er meget variert også. Dette gjør at kjøreturer på 3 timer ikke føles ut som 3 timer i det heletatt! Underveis ble det noen dopauser og et stop på et stort craftmarked, her bugnet det over av skatter! Trommer, masker, smykker, treutskjæringer i alle former og størrelser...må kanskje vurdere å sende noe med posten hvis jeg ikke får plass til alt i kofferten. Gleder meg til å vise dere alt jeg har kjøpt :)

GPS'n vår viste vei videre, men bare på veien nordover. Når vi skulle svinge av inn mot selve game reserven måtte vi stole på oss selv og håpe at det ble rett. Sannelig fant vi veien inn til Memorial Gate, her fikk vi registrert bilen vår og oss selv som besøkende før vi kjørte videre i håp om å finne frem til Hilltop Camp. Noe av det første vi møtte på vår vei var en flokk sebraer, flere voksne og et føll. Nydelige skapninger de der sebraene! Vel framme ble det en kald øl med utsikt over game reserven, igjen...nydelig! Vi sjhekket inn etter lunsj og booket safaritour både for kvelden og morgenen etter. Vi fant frem til vår rondavel(rund hytte med stråtak)hvor vi skulle sove. Cathrine jobbet med praksisfortellinger og jeg gikk til bassenget en tur, ikke verst altså. Når klokken nærmet seg 17 trasket vi bortover til resepsjonen meg kameraene klare i håp om å få se litt dyr i bushen. Vi fikk godt selskap i den åpne bilen; et engelsk par(veldig trivelige og pratsomme), en italiener og en spanjol(vi er litt usikre på om de var venner eller "venner"...men hyggelige var de!). Guiden vår hadde et langt navn som var vanskelig å uttale, men vi fikk kalle han Pumo sa han. Vi la avgårde, Cathrine og jeg hadde stor forhåpninger om å få sett både løve og elefant, men etter to timers tur hadde ingen av delene vist seg og det var tid for pause. En times tid før pausen gikk solen ned og solnedgangen var flott å se på. Så tok guiden vår frem en diger lommelykt og søkte med den etter eventuelle dyr. Det vi fikk sett på nært hold var derimot opp til flere nesehorn, en skikkelig diger hanne som sto like ved bilen vår...! Flere sebraer, antiloper av forskjellige slag, bøffler, fugler og flodhester. Etter pausen var det stille en god stund, men så plutselig...LØVE!! Vi ble tydelig begeistret, men måtte juble inni oss slik at vi ikke skremte løven. Det var en ung hunn, hun gikk frem og tilbake nedover veien, kikket litt på oss og lagde lyder. Guiden sa hun ropte på flokken sin og at de fint kunne være like ved. Her sto vi en god stund og betraktet dette stor kattedyret. Hun var fantastisk, plutselig streifet hun forbi bilen og jeg kunne fint ha klappet henne, så nære var hun! Dette var tydelig et høydepunkt på turen! Når vi så la avgårde igjen kjørte vi oss på både en sjiraff og to nesehorn til før vi kom tilbake til campen. Vi var så gira! Her ble det middag sammen gjengen fra bilen vår, hyggelig. Når klokken nærmet seg halv ti takket vi for oss og trasket mot hytten vår i mørket, må innrømme at jeg ikke var så høy i hatten da altså...! Men vi kom oss helskinnet dit og sovnet rimelig fort.

Dagen etter måtte vi opp 04:30 for å rekke safarietouren som begynte kl 5. Samme prosedyre her, opp i bilen, balle rundt seg pledd og hilse på alle. Det var bekkmørkt ute enda og stjernene lyste om kapp på himmelen sammen med månen. Turen begynte med at vi traff på den samme løven etter bare 20 minutter og ekstatsen var et faktum. LØVE! Videre traff vi på nesehorn med baby, Giraff med baby, en horde med bøffel, et mindre kattedyr som lå på lur i et tre, sebraer og enda en sjiraff. Joda, det var verdt det å stå opp før sola. VIRKELIG! Tre timer fløy forbi! Vel tilbake var det frokostbuffe og pakking som gjensto før avreise hjemmover. Siden vi hadde startet dagen så tidlig ville vi bruke tiden godt og kjørte innom craftmarkedet enda en gang og så innom St. Lucia. En by ved havet og en diger elv, leste i en guidebok at man ikke skulle gå gjennom byens gater nattestid fordi man fint kunne gå seg på en flodhest eller flere! Her spiste vi en god lunsj og booket en tour på elven i håp om å få øyne flodhestene i nærmere øyesyn. Det fikk vi! De er nydelige å se på, rosarøde ører og øyner som stikker opp av vannet.

På slutten av turen kom jeg i prat med eldre mann på båten, han lurte på om vi var norske? Jada det er vi, sa vi. Han var født og oppvokst her i Sør Afrika, men hadde en norsk kone og nå hadde de venner på besøk som han hadde tatt med på tur for å se flodhestene. Så spennende da, hvor kommer kona di fra? spurte jeg, vi kommer fra Trondheim nemlig. Ja hun kommer fra Trondheim hun også, familien hennes bor ved fjorden et sted. Jaha, hvor da? spute nysgjerrige lille jeg. Ved Orkanger var svaret. Nei tuller du, jeg bor på Viggja jeg. Tuller DU? spurte han, de bor på Viggja de også! Vet du hvem Toril Skjetne er? Haha, ja jeg vet hvem hun er. Var det ikke de som flyttet ned til Afrika en periode for noen år siden da? Nei nå har jeg aldri...! Så her, midt ute på en elv i Sør Afrika kommer jeg i prat med en vilt fremmed mann som har en kone med nærmeste slekten boende på Viggja. Verden er jammen ikke stor!! Han hette Shaun Ross og ba meg hilse så mye hvis jeg traff familien på Viggja etter at jeg kom hjem. Han skulle for øvrig oppver til konfirmasjon i mai, så kanskje jeg treffer på'n på 17. mai også? hoho

To hendelsesrike dager, mange dyr og opplevelser senere kom vi trygt tilbake til leiligheten. Da var det en dusj og så senga som sto på planen. Sovnet godt for å si det mildt! Skal du nedover til afrika så er Hluhluwe Imfolozi og St. Lucia wetlands verdt et besøk....ha gjerne mer tid en et døgn til rådighet! :D

Nå er det i underkant av 5 uker til hjemreise og jeg gleder meg til det, men først skal vi til Cape Town, townshippen utenfor durban og ha litt mer praksis på barnehage/skole her nede. Men snart...snart kommer jeg hjem!

Savner dere alle masse!

Varme klemmer fra Sør Afrika

Ps. har prøvd å lagt opp bilder, men får det ikke til! Sjekk ut bloggen til Cathrine: http://www.sorafrikanyeeventyr.blogspot.com/

Mbotyi - paradiset.

Vi har tilbragt nesten en uke på ”the wild coast” sammen med Jane og Neil, de vi leier leiligheten i Durban av. Kunne skrevet side opp og side ned om alt vi har opplevd, men skal forsøke å fatte meg kort og konsist om oppholdet slik at dere ikke sovner mens dere leser bloggen!

Vi dro oppover mot Pietermaritzburg tidlig søndag morgen, vel hjemme hos Jane og Neil pakket vi om litt slik at vi fikk litt bedre plass i den lille bilen vår før vi satte kursen mot Mbotyi. Neil ledet an i brukbart tempo og jeg hengte meg på, turen nedover tok ca 5 timer med en liten rasteause etter 2 timer. Vi kjørte opp bakker/fjell og ned daler, rundt oss lå landskapet som forandret seg stadig. Vi så herlige sletter og høye topper, det meste grønt og frodig. Hus i alle former, fra store ”mansions” til blekkhus med rustede hjørner, ja vi så virkelig alt. Barn og voksne trasket etter veiene, opp til flere bar gjenstander som vannkanner eller annet på hodet. For en balanseevne! Når vi nærmet oss stoppet Neil og veivet ned vinduet sitt, han fortalte at nå var det bare 2 mil på grusvei før vi var framme. Vi kjørte gjennom en diger teplantasje og etter at Neil hadde fortalt oss at det var en teplantasje kjente vi lukten, herlig. Vel framme i Mbotyi var veien såpass dårlig, hvertfall for oss med vår lille bil, så vi måtte parkere på hotellet ”The river lodge” hos Tuffy. Neil tok baggasjen vår over i sin bil for å frakte den til hytten trasket vi jentene sammen med Jane og Phinda(hunden) over stranden bortover. Hun spurte hvordan vi likte deres paradis og ja…det er paradiset! Oh my word!(som de sier ofte)er alt jeg kan si.

Dagene har liksom bare gått og vi har gjort så utrolig mye forskjellig! For det første så har jeg smakt østers for første gang og konkluderer med at det var nydelig! Vi har smakt de tilberedt på 3 forskjellige måter, rå med en dråpe sitron og tabasco eller pepper(NAM!), rullet i melblandning og stekt(NAM!) og med chilli&løk blandning gratinert med ost…(NAM!)!! Jeg og Cathrine likte de så godt at vi fikk med oss en haug hjem i dag, så ikveld blir det østers og et glass hvitvin på takterassen! Jeppjepp! Vi har også smakt ”crayfish” som er en slags lokal hummer, noe jeg aldri heller har smakt før. Jeg har tydeligvis gått glipp av masse god mat i mitt liv…mest fordi jeg har vært pyse og ikke turt å smake! Det er vi ferdig med nå, alt må smakes! Vi fikk blåskjell en kveld også, men østers står høyere i kurs hos meg! Den siste kvelden spiste vi middag på hotellet med Tuffy, har forstått det slik at hun driver hotellet. Livlig dame som er gift med en av Sør Afrikas mest kjente cricketspillere…navn er uklart…ikke fordi vi ikke har hørt det, men fordi jeg ikke har lagt det på minnet. Dumt! Hun og Phil(en god venn av både Tuffy, Jane og Neil)har vært på besøk hos oss i hytten to av 5 kvelder, da har vi som nevnt over spist masse og mat og praten har gått i ett. To av dagene har vi gått lange turer etter kysten, badet i havet og spist matpakke. Nesten litt Norsk hytteturfølelse her, herlig var det! En av dagene ble stranddag, Cathrine og jeg holdt oss på stranden i 3 timer før vi fant veien tilbake il hytten og bøkene våre. Den siste dagen vi var der besøkte vi skolen, hoi! Det var saker det. Vi snakket til den eldste klassen om Norge, svarte på spørsmål og stilte noen selv.

Det kan sies at jeg har hatt mange høydepunkt på denne turen, sånn egentlig så var hele turen et gigantisk høydepunkt! Men mitt absolutte høydepunkt var rideturen…ja du leste rett. Gjennom hotellet fikk jeg dra ut på en magisk ridetur, alene med en lokal guide. Vi red opp på topper og ned på strender! Favoritten var full galopp over en lang strand og tilbake. HÅ! Var passe nervøs før jeg satte meg opp på hesten, det er tross alt noen år siden sist og da var det mest på rideklubb. Nå var det ut i naturen, den Sør Afrikanske kystnaturen. Angrer ikke! Men det gjør kanskje rumpen min og lårene mine, blåmerker. Det er alt jeg vil si. Når jeg kom tilbake til hotellet, hoppet ned fra hesten og takket for meg var jeg altså i lykkerus. Lignende barn omgitt av gaver på juleaften! Klarte ikke å gå normalt tilbake til hytten, småsprang hoppet og lo. Folk måtte trott jeg hadde mistet forstanden, men det brydde jeg meg veldig lite om!!

Nå har vi kommet tilbake til Durban etter en strabasiøs kjøretur, turen hjem ble litt lenger fordi vi tok en annen rute slik at vi fikk se fjellene. Altså fjellene i Drakensburg. Det var verdt den ekstra tiden! Det som står på planen nå er en laaaang dusj og kanskje en liten tur på butikken! ☺

På søndag drar jeg og Cathrine på safari, neste innlegg kommer nok derfor mandag kveld!

Varme klemmer fra Sør Afrika

Ps. prøver bildene senere...tar sånn tid nå.

Razzmatazz!

Idag kom Jane og Neil ned fra Pietermaritzburg, de skal ligge over her hos oss i leiligheten i to netter. Grunnen er at de imorgen, fredag, skal fly nedover kysten for å besøke en "Rural school" lik den de startet prosjektarbeid med i fjor i Mbotyi. Siden de skulle overnatte her hos oss inviterte de oss med ut på middag på en av favorittresturantene sine, Razzmatazz! Den ligger helt nede ved stranden, opplyst av lykter, hvite duker og en herlig atmosfære. Vi trasket bortover etter et glass vin på takterassen og jeg ble forelsket idet vi så terassen på resturanten, vi var så heldige som fikk sitte ute å nyte måltidet vårt! Jeg spiste mango med ferske reker og en slags saus til forrett, nydelig! jane ville også at vi skulle smake på deres forrett som besto av krabbesuppe, her ble vi raskt gode venner ;) Den var også nydelig! Til hovedrett ble det biff av beste sort og atter en gang måtte vi smake på sjøkrepsen som Jane og Neil hadde bestilt til seg, herremin. har aldri spist sjøkreps før og skjønner nå at jeg har gått glipp av noe vesentlig matveien! Avslutningsvis rundet jeg av med creme brûlee...kan ikke annet si enn at kveldens matinntak ga rent lykkerus. Maten var "amazing" som vi alle endte med å gjenta, servicen var akkurat som maten..."amazing"! Hvis jeg noen gang får muligheten til å komme tilbake og har storfamilien på slep så skal vi hit å spise!! Hit vil jeg og Cathrine definitivt tilbake!! Vi pratet om reisen ned til Mbotyi, planer ble lagt og latteren satt løst. Jane og Neil er to fantastiske mennesker som gjør alt for at vi skal ha det bra og jeg får inntrykk av at de "bare er slik". Gledet meg voldsomt til turen og oppholdet i Mbotyi før de kom nedover på besøk, nå gleder jeg meg bare enda mer! Vi skal holde en slags skoletime for 13-14 åringene og fortelle om oss selv og Norge når vi kommer ned, det er vi spente på. Vi skal ta så mange bilder som det lar seg gjøre og jeg skal prøve å gi et så godt bilde av det oppholdet som det overhodet mulig går an når vi er tilbake i Durban neste uke!

Imorgen er siste dagen på Claire Ellis Brown før påske og så kommer helgen! Vi skal tilbake til Claire Ellis Brown etter påske, men før vi skal tilbake dit er det planlagt en uke i townshippen utenfor Durban, det skal også bli utrolig spenende. Er så takknemmelig for å få ta del i en slik opplevelse! En av grunnene at jeg virkelig kan nyte oppholdet mitt her er alle dere fantastiske, herlige familiemedlemmer hjemme. At dere stiller opp og hjelper Morten, at dere tar vare på mine skjønne barn og finner på ting sammen...dere er GULL verdt!! Viste dere det ikke før så vet dere det nå!!

Kort innlegg, måtte bare fortelle om kvelden ikveld. det er ikke stort annet å si enn...AMAZING!! :D

Glad i dere alle,
varme klemmer fra Sør Afrika <3

Pakke fra Norge = L-Y-K-K-E !!

For en uke siden ble det sendt en pakke fra Norge, skypet med pappa og Trine samme dag som de skulle sende den. Siden da har dagene gått og igår var jeg superspent om jeg kom hjem til pakke etter skolen, men igår var det ihverken lappe eller pakke i posten. Idag tidlig sendte jeg melding til pappa for å høre om sporingsnummer på pakken, slik at jeg kunne sjekke det på nett etter skolen idag. Pappas melding tilbake kom med sporingsnummer og beskjeden om at den var klar til utlevering i løpet av dagen...! Dette gjorde såklart at skoledagen ikke kunne ha vært lenger...timene sneglet seg fram og jeg ville mest bare hjem får å sjeke postkassen! Ha ha! Når vi vel kom hjem idag så var postkassen tom og jeg gikk rett inn på mac'n for å sjekke sporingsnummeret, der sto det at pakken var utlevert! Nummeret til DHL sto på samme siden og jeg gjorde et forsøk på å ringe de. Mens jeg satt på senga mi og rinte så banket Cathrine på døren og sa at hun hadde noe som kom til å gjøre meg veldig glad...PAKKEN! En vennlig nabo hadde signert for den og kom med den straks etter at vi hadde kommet hjem. Ikke så dumt å ha snille naboer her i Sør Afrika!! :D

Gleden var total! Leste kortene fra dere der hjemme om og om igjen, tårene kom og jeg kjente på savnet. For dere er savnet, alle mann! Det var først nå jeg tillot meg å faktisk kjenne på det. Har vært litt redd for det tidligere, fordi jeg tross alt skal være her i 13 uker. Men det var godt! Kortene er nå plassert under hodeputen min og der skal de få ligge til kofferten er pakket og jeg er klar for hjemreise!

Tusen tusen tuuuuusen takk for pakke! Jeg er så takknemelig og glad for den!

Glad i dere alle!! <3

Varme klemmer fra Sør Afrika <3

8, 9, 10...30!!

Uken her har gått utrolig fort! Vi valgte å ta studiedag fra Claire Ellis Brown på fredagen den 9. mars, snakket med Jane(hun vi leier leiligheten her i Umhlanga av)som bor i Pietermaritzburg og fikk ligge over hos de fra torsdag til fredag. Fredag hadde vi nemlig avtalt å besøke Meghan, ei jente jeg har hatt mailkontakt med siden før jul 2011 og som selv var i Trondheim som utvekslingsstudent vinteren 2011, på skolen hun underviser på. Tilbake til torsdag...etter skolen dro jeg rett på trening, beintrening...huff å fy. Med personlig trener som fotfølger må man pent bare gjennomføre øvelsene og gråte etter trening, her er det no mercy. Men bra er det, kanskje blir det resultat? Cathrine plukket meg opp etter treningen og vi satte kursen mot Pietermaritzburg, brukte litt mer enn en time og grunnen for det var at vi nesten gikk tom for bensin...haha. Det ble en liten detour og vi berget heldigvis! Vel framme ble vi møtt av både Jane, mannen hennes Neil, sønnen Simon og deres to hunder. En helt fantastisk eiendom og nydelig hus, bilder kommer...! Etter å h blitt vist rommet eller gjestehuset kan man vel si, ble vi servert drikke i form av kald øl, vin eller brus og praten gikk og gikk og gikk. De har vært i Norge flere ganger og hadde mye å spørre om og utrolig mye å fortelle oss om sitt eget land og liv. Begge er utdannet engelsklærere og Jane jobber på universitetet i PM.burg, sammen har de startet et skoleprosjekt på "the wild coast" hvor de også har hytte og i løpet av kort tid ble vi invitert med sørover en ukes tid for å se og oppleve prosjektet og det "virkelige" afrika, noe vi var velig giret på! Dette var de andre to jentene giret på også og etter en samtale med rektor Dan som har ansvaret for oss mens vi er her i Sør Afrika var det i boks! Vi drar 18.-22./23. mars og jeg gleder meg helt vilt mye!!! Jaja, det ble tidlig kveld for oss alle og jeg sov kjempegodt! Grunnen kan være at temperaturen generelt er lavere her enn i Durban ;) Middagen som ble servert var typisk Sør Afrikansk mat, Boerwurst, som er en slags grov pølse. Tillbehør var en chutneysalsa, poteter og salat :) For meg, som i grunnen er ganske pinglete med mat, var overraskelsen stor. Pølsa så fryktelig ut, men smakte godt!

Vi var oppe tidlig på fredag da vi skulle være på Meghans skole kl 7:30, de duket frem frokost i alle sorter til oss og jeg tørr påstå at vi ble alvorlig skjemt bort! Etter mye om og men klarte vi å finne veien til skolen og ble møtt av Meghan og Rektoren på skolen. Ble godt mottatt av begge to! Vi fikk hver vår Grade R å tilbringe dagen sammen med og jeg hadde en superherlig dag! Ble godt kjent med læreren og ungene, det er ikke så vanskelig å lære seg navn bare man legger godviljen til ;) Etter endt skoledag for barna ble vi invitert med på et foredrag for de ansatte, om ADD og ADHD. Vi er glade for alt vi får oppleve og takket selvfølgelig JA! Mye gikk på kosthold og dette kunne med stor fordel flere skoler ha vært med på... Når foredraget var ferdig ble vi med til Meghans klasserom og hjalp henne med å rydde sammen før vi kjørte mot en café i sentrum. Pietermaritzburg er ikke hva jeg vil kalle en sjarmerende by, men cafén vi dro på var fortryllende! I inngangspartiet var det butikk som solgte alt fra såper, klære, sjokolade til interiør og etter butikken åpnet det seg en hage med bord, stoler og parasoller med roseblader strødd over seg. Her fant vi oss raskt til rette og min rett ble sjokoladescones og hjemmelaget milkshake, L-Y-K-K-E!! De hadde også en liten bruktbutikk med bøker der...her kunne jeg har vært i timesvis!! :) Etter dette kjørte vi etter Meghan opp til en boardingskole hvor hun jobber som "Boardingmistress", altså har ansvaret for et visst antall jenter som bor der, mot gratis kost og losji. Herremin! Kostet ca R110.000(Ca 70-80.000 NOK)i året...det vistes på skoleområdet for å si det sånn! Turen hjem til Durban gikk bra g vi var ganske trøtte, men sovnet alikevel ikke før etter 24:00...!

Så kom dagen min, Lørdag 10. mars. 30 år...hå hå hå! Våknet først av alle, har det noe med alderen å gjøre kanskje? Allerede kl 7 hadde jeg spist frokost og lå på takterassen og "badet" i morgensol mens jeg leste boken min. Varierte mellom lesing og smådupping, GODT! Så kom jentene opp, de sang bursdagssangen og hadde bakt sjokolademuffins til meg. Så koselig! :) Og jeg fikk skypet med mamma og pappa, spiller liksom ingen rolle at man blir eldre, foreldre og familie trenger man alikevel!! <3

Vi kjørte hjem til Barry, en av kollegaene til Dan(rektoren), som skulle ta oss med på en rugbykamp. Sammen kjørte vi ned til stadioen, parkerte på noe som så ut som en gigantisk fotballbane og her dro de frem campingstoler, frysebokser fulle av øl, brus og annet i tillegg til gasgrill og den tradisjonsrike Boerwursten. Ble nesten som et slags vorspiel til kampen! Selve kampen var mellom hjemmelaget The sharks og the Lions, tror de kom fra Johannesburg...

Stemningen på stadioen var HØY! The sharks vant og jubelen sto i taket! hoho! Vi kunne godt være igjen, for det var duket for en gigantisk seiersfest med ølsalg, mer grilling og underholdning! Vi valgte å dra hjem, trøtte etter en lang dag. Nå venter jeg bare på at klokken skal bli halv ti slik at jeg får skypet med kjæresten min <3

Til alle som har sendt meg melding på bursdagen min, TAKK! jeg setter stor pris på det!!

Varme klemmer fra Sør Afrika <3

Har forsøkt å laste opp bilder en evighet, nå gir jeg opp! :P kanskje jeg får det til imorgen?

Jeg savner...

lukten av vinter, du vet sånne dager hvor det daler ned snø og og lukter kaldt av frisk luft. Luft som man kanskje irriterer seg over fordi den sniker seg innenfor jakken eller opp buksebeinet. Men det er et faktum, jeg savner det. Men vi har i grunnen fått en dose med kald luft, ikke minusgrader-kald-luft...nei ikke sånn kald luft. Men sånn under 20 grader kald luft, tenker dere ler av meg nå. Men det er sant, natt til idag måtte jeg ligge med ei dundyne over meg. Vanligvis ligger vi med et laken...seriøst, det var kaldt! Ja ja, lørdag kveld til natt til mandag regnet det konstant, men ulik mengde nedbør. med regnet kom friske vindpuster susende inn gjennom vinduene, noe som gjorde nettene mindre svette og ga bedre søvnkvalitet enn når det ikke er gjennomtrekk i det heletatt...!

Bortsett fra det så går det veldig bra, ha ha.

Idag hadde jeg og Cathrine hovedansvaret for klassen vår, 4-åringene. Læreren deres var nemlig syk og vi var derfor stedfortredere for henne. Det gikk over all forventning og dette er noe vi drar nytte av når det kommer til praksisrapporten vår, litt ledertrening er aldri feil. Støynivået var til tider en smule høyt, ørepropper hadde vært en fordel. Bortsett fra det så var det mest bare gøy! Vi ble spurt om vi kunne ha ansvaret igår nemlig, så planlegging ble det lite tid til. Imorgen er en ny dag og vi tror at læreren er syk da også. Det føles ganske slemt ut å tenke slik, men vi håper nesten at læreren er syk bare for å få en slik dag til, minst. For det var en spennende og veldig givende dag sammen med barna!

Jeg dro på trening rett etter skolen idag, det er ikke hver dag man bli ledd av, men det ble jeg idag. Treneren er en blid, men tøff mann og oser av humor. Det er ikke noe unnasluntring her nei. Prøvde meg med å ta 12 repetisjoner isteden for 16 og ble med latter og pekefinger gjort oppmerksom på at jeg måtte ta 4 repetisjoner til...etter dette fotfulgte han meg gjennom de resterende øvelsene og jeg fikk presset meg hardt nok og litt til.

Cathrine og jeg avsluttet dagen vår med å gå opp til sentrumen, spiste pizza på en resturant og dessert på en annen. Desserten besto av et digert stykke sjokoladekake og en helt insane saus...nydelig! Sjokolade-lykke lar seg altså kjøpe for en rimelig penge(Les: 25 norske kroner)her i Umhalanga. Det liker jeg og Cathrine godt! Vi lo hele veien hjem til leiligheten etterpå.

Det var dagens oppdatering, nå venter jeg mest på at klokken skal bli 21 slik at jeg får skypet med kjæresten min :) Det gleder jeg meg til <3

Til alle der hjemme, dere er savnet! Bare 7,5 uker igjen :D

Varme klemmer fra Sør Afrika <3

Enda en uke har gått...

Denne uken begynte med at vi hadde vår første dag på Clair Ellis Brown Pre-primary school, som ligger mer inne i Durban, omgitt av høye bygninger og mye trafikk. Vi ble fortalt at området rundt skolen ikke var det beste, med både prostutisjon og dop... bildet her viser kanskje akkurat dette.

"DOPE HOOD"

Bildet viser fortauet rett foran inngangen på skolen...

Men straks vi kom inn på skolen og møtte personale og barn så var det ikke mye som sa at den lå i et tvilsomt område av Durban, heller det motsatte. Dette er en tydelig fattigere skole enn Northlands, om man kan si det slik. Den har fire klasserom som er inndelt etter barnas alder, 3-6 år. Det er ca 90 barn pr dags dato og det merkes :) Det er så merkelig at barn bare strømmer til å bare tar oss til seg uten å kjenne oss. Tillit. Denne skolens barn består nesten bare av svarte barn, barn med hovedsaklig zulu-talende foreldre. Noen få barn kommer fra andre land, som Kongo, Zimbawe eller Kenya. Merker at språk kan være både en barriere og en berikelse, alt etter hvordan man ser det. Vi ble fordelt på to klasser, slik at vi sammen fikk oppleve den første uken sammen med barn og voksne. Cathrine og jeg begynte hos 4-åringene og en lærer som har undervist i snart 40 år. Hun er litt av en dame, kjenner jeg kan bli litt småsprø av enkelte utsagn til tider, men mesteparten av tiden er hun utrolig trivelig og vil mer enn gjerne dele av sin erfaring med oss. Hun virker genuint interessert i hva vi har å komme med, det gleder meg.

Rektoren på skolen skal fungere som vår praksislærer under oppholdet her og har jobbet ved skolen i 16 år. Hun holder på med en mastergrad som går på språk og virker veldig interessert i kompetanseheving. Første inntrykket er at hun like gjerne kunne ha jobbet i en norsk barnehage, fordi hennes syn på barn og barndom samsvarer mye med det synet vi har. I norge har vi krav på veiledning gjennom praksis og vi var spente på om det lot seg gjennomføre her, men jada! Hun ville ha ukentlige refleksjonsmøter med oss og vi var ønsket å delta på både planleggingsmøter og refleksjonsmøter sammen med resten av personalgruppen. Dette LIIIKER jeg!

Barna er nydelige, de er tillitsfulle og åpne. Men det er mange utfordringer, det er barn som ikke snakker godt engelsk og det er barn som ikke snakker engelsk i det heletatt! Men jeg er fast bestemt på å stå på, kommunikasjon er ikke bare verbalt, men kroppslig. Barn er kroppslige og det merkes i måten vi kommuniserer på her! Barna kommer fra et mangfold av hjem og flere har opplevd å vokse opp med aleneforeldre, skilte foreldre eller besteforeldre. Mange av barna har i tillegg opplevd eller opplever vold og misbruk av mange slag i hjemmet, dette er den vanskelige biten. Man føler seg både hjelpesløs og overflødig, men det beste vi kan gjøre er å være tilstede for barna og være trygge, gode voksne for de i perioden vi er her. Har allerede fått et hjertebarn i barnegruppen vi har hatt denne uken, det er ei jente, hun observerer i hovedsak andre barn i lek, svarer ikke på tiltale og prater ikke selv heller. Men bare etter 5 dager sammen med oss merker jeg at hun er interessert i både meg og cathrine, jeg har sittet ved siden av henne under måltid eller aktiviteter. Roser og oppmuntrer og tar henne med meg i lek når vi er ute. Hun søker seg til oss i den forstand at hun holder seg i nærheten av oss, nikker og innimellom svarer oss når vi spør om noe, stille og forsiktig. Vi er spente på utviklingen hennes i perioden vi er der. Læreren vår er flink til å irettesette barna og bare i løpet av denne uken merker vi forandring i barnegruppen som jeg antar har med oss å gjøre, vi er flinke til å rose barna både når de hjelper hverandre og når de deler leker eller slikt. Dette har også læreren vår begynt å gjøre.

Torsdag var vi med på en utflykt til Mitchell Park, hele skolen tok plass inne i EN buss og det var en spennende opplevelse. Barna satt både to og fire i bredden, ingen seler og musikken flommet i høytalerne. Barna lo, sang og danset der de satt og stemningen var høy. Parken var stor, med eget område med inhegninger hvor vi så på dyr av mange slag. Lekeparken skapte mersom lykkerus hos de fleste barna og det toppet seg når en apekatt hoppet ned fra et tre, spankulerte bort til et av bordene og rappet en matboks, klatret opp i et tre igjen og spiste maten som var i boksen før han kastet den tomme boksen ned til bakken. Jeg lo, barna lo og skolens vakt(ja de har dørvakt...)lo så magen disset. Herregud, det var morsomt. Bussturen hjem var hakket roligere enn turen dit, mange av barna var trøtte, men det ble allikevel latter og sang. Dette var en herlig dag!

Uken har gått ganske sakte, men mye tror jeg har med å gjøre at dette er en ny skole, nye barn og nytt personale å bli kjent med. Det er vanskelig å ikke sammenligne den med Northlands, hvor jeg trivdes utrolig godt, men jeg tror at det blir en givende og flott praksis her også!

Nå er det fredag og jeg & Cathrine er hjemme å koser oss alene mens de andre to er på shoppingrunde, vi har spist nydelig mat(laget av oss begge) og skal straks skru på tv'n for å se film. Imorgen skal vi til Moses Mahbida stadioen på marked, her håper vi å finne masse fint som vi kan ta med oss hjem! Vi skal også på rugbykamp, min aller første ever! Det eneste jeg vet er at det er Durbans hjemmelag som spiller, The Sharks. Dette blir spennende!!

På søndag har vi planer om å besøke en krokodillepark som i tillegg til krokodiller tilbyr et møte med en zulu-landsby, zulumat og tradisjonell zuludansing. Dette gleder jeg meg veldig til! Søndagen antas å avsluttes med en gudstjeneste i en av kirkene i nærheten av leiligheten, vi er nysgjerrige på hvordan det foregår her og om noen dager så vet vi :)

Dette ble egentlig et ganske kort innlegg i forhold til hvor mye jeg egentlig kunne ha skrevet, men det er faktisk fredag og nå skal vi slappe resten av kvelden ;)

Håper alle hjemme har det bra, savner dere mer for hver dag som går. Men med Cathrine som roomie så klarer jeg meg godt! :)

Varme klemmer fra Sør Afrika <3

Noen flere bilder fra uken som har gått... :)

Barna observerer skilpadder!

En overrasket og nysgjerrig Surikat :)

Inngangen til skolen :)

Utenfor klasserommet vårt denne uken :)

Cathrine når vi var på kino for å se Safe House med Denzel Washington og Ryan Renolds. Flott film som utspiller seg i Cape Town, anbefales!

Legg merke til dobbelsetet til høyre for cathrine, det heter Lovebirds og er forbeholdt kjærestepar :)

Siste dagen på Fairway Northlands Pre-primary...

Idag hadde vi siste dagen på skolen, tenk at vi har vært på skolen i litt over 3 uker! Det har gått utrolig fort og jeg så ikke akkurat frem til idag da jeg har trivdes så godt her! Kjøpte solsikker til læreren min og skrev et lite kort til henne og barna, som takk for at de har tatt så godt vare på meg disse ukene. Like før skoledagen var over og alle barna samlet seg i klasserommet, klare for henting og SFO fortalte læreren at dette var siste dagen min...dette resulterte i en lettere kaostilstand i klassen. Alle barna strømmet til og jeg ble overøst av klemmer, nusser og varme ord. "I will miss you so much! Are you sure you have to go?" og jeg ble både glad og trist på samme gang. Å ha disse fantastiske barna rundt med disse ukene har betytt så mye, det hjelper så godt å ha de rundt meg når jeg savner mine egne små som er i Norge. Så med blanke øyne lovde jeg de å komme innom før vi drar fra Sør Afrika og jeg gleder meg allerede til det!

Avslutningsvis møtte vi opp med lærerne på kontoret før vi skulle dra hjem, vi ville gi de noe som takk for det flotte oppholdet vi har hatt. Det ble ei bok om Trondheim og Karius & Baktus, noe for både store og små! Barna likte Karius og Baktus veldig godt, så det tror jeg slår an! Men det vi ikke var forberedt på var at de hadde ordnet med gaver til oss også, herre min hatt. Så ble det vekslet mange varme ord og nå ble det også litt blanke øyne, hvertfall for min del! :) Det ble klemme-kalas og byttet mailadresser, skal virkelig gjøre det jeg kan for å holde kontakten. Men det er kanskje lettere sagt enn gjort, snart er det tilbake til den ordentlige hverdagen...

Ikveld har vi vært hjemme hos Jane, hun underviser i musikk og drama på skolen i tillegg til å jobbe på kontoret. Fantastisk, sprudlende og livlig dame! Det var vi fire jentene, Jane, mannen hennes og Lynn. Lynn er ei trivelig dame som har hovedansvaret for klassene med barn fra 3 år og opp til 6 år. vi ble servert nydelig mat, pasta og salat, vin og dessert. Vi pratet mye om alt mulig fra Norge til USA, om skolene, kulturforskjeller osv. Også nå ble det klemme-kalas når vi takket for oss, men vi har lovet å holde kontakten. Så det.

Nå sitter jeg sammen med Cathrine på takterassen, over oss ruger en stjerneklar himmel og bølgebrus omgir oss. Vi er flinke og jobber med oppgaven som skal inn på søndag...tar en liten pause for å blogge om dagen min til dere der hjemme. Det er litt vanskeligere å konsentrere seg om skolearbeid her enn hjemme, men det går overraskende bra! Lover godt for den kommende eksamenstiden... :P

Nei, nå skal jeg skrive videre på oppgaven min før jeg tar kveld. Imorgen venter en ny dag og opplevelsene står i kø!

Savner dere alle og gleder meg til vi sees!

Store klemmer fra Sør Afrika <3

personlig trener, javel.

Idag har jeg hatt min første økt med personlig trener, kan ikke si at jeg liker han serlig godt. Han pusher på og fikk meg til å slite hardt, så jeg liker han vel egentlig ganske godt likevel. Vi har 5 dager i uken og går igjennom hele kroppen i tillegg til kondisjontrening. Det var utrolig tungt og jeg hadde bra lyst til å gi opp, men han pusher på og gjør at man står på selv om man har mest lyst til å synke ned til gulvet og aldri mer reise seg. Det var fyskisk vondt og jeg sliter med å skrive dette innlegget fordi vi tok triceps, skuldre, og litt rygg idag. Men det er jo alltid slik at den første treningsøkten, siden forever, er vond. Det gjør godt at han er en motiverende og frisk type, han er ikke redd for å presse oss til det ytterste, så det er vel det jeg må gjøre de kommende 10 ukene. Forhåpentlig vil det vise resultat og gi meg masse masse masse overskudd til jeg skal sitte benket med pensum og lese til eksamen i mai.

Trives så godt på skolen og snakket med en av lærerne idag, hun lurte på om jeg trivdes og jeg svarte at det gjorde jeg. Hadde det ikke vært så langt unna Norge kunne jeg tenkt meg å jobbe her sa jeg med et smil og hun ble helt vill! Sa at jeg hadde gode kvaliteter som kommende lærer og hadde et godt blikk når det kom til barn. Ble hel overveldet! Hun lurte så på om jeg ikke hadde snakket med mannen min om dette og for alvor kunne tenke meg å flytte hit med familien og alt. Hadde ikke hjerte å si at det var helt umulig, da jeg har alt som ligger mitt hjerte nært i Norge. Men det er en interessant tanke, men det blir nok med det. Men det var koselig da!

Nei, det får rekke for denne gangen. Måtte bare dele dagens opplevelser, spesielt det med PT! Hoho!

Tenker på dere alle ofte og det hjelper å få koselige kommentarer både her, på FB og på mobilen!

Varme klemmer fra Sør Afrika <3

Bilde av meg med mine små venner i forrige uke, musikksamling med trommer fra provinsen vi befinner oss i, Kwazulu Natal.

Ny uke, nye muligheter!

Det er jammen godt det er mandag! Liker det spesielt godt fordi ukedagene ikke er lange og dryge, noe helgene kan bli hvis vi ikke er flinke å kommer oss avgårde å gjør noe fornuftig! Lørdagen kom Line nedover igjen etter et opphold i Norge hos familien sin, vi stile med navneskilt og ballong i hennes ære. Det er koselig å være fulltallige igjen! Og denne mandagen var første dagen tilbake i Grade R igjen, lykke. Likte meg så utrolig godt hos de den første uken vi var på skolen! Ble godt mottatt idag tidlig, gjensidig glede over en uke til sammen før vi skal videre til en annen skole. Skal gjøre det beste ut av det! :)

En annen gladnyhet, for min egen del, er at jeg idag fikk vite at jeg kom inn på den fordypningen jeg hadde som førstevalg for neste år. Til høsten skal jeg altså gå fysisk fostring fordypning på DMMH og gleder meg veldig over det! Vi blir en liten klasse, med 26 elever totalt. Flere fra årets klasse skal gå sammen med meg deriblant Cathrine som jeg nå er i Sør Afrika sammen med! Det blir digg!

Blir et kort og enkelt innlegg dette her, men imorgen skal vi sette oss ned å planlegge resten av oppholdet her og ut fra ønskene vi fire har så ser jeg for meg at det kan bli mange spennende og morsomme innlegg før jeg setter snuten mot nord igjen!

Savner dere alle masse, men dagene går og ukene like så. Tenk at jeg har vært her i 3 uker allerede! Vilt! "Bare" 10 igjen!

Håper alle hjemme har det like bra som vi har det her!

Klemmer <3

Snart helg igjen...

Denne uka har gått både sakte og fort, forstå det den som kan. Jeg har vært i Grade 000, som har barn i alderen 3-4 år, de har for øyeblikket en jente som fyller 3 år i mars også. Grunnen til dette er visst at mammaen hennes jobber på skolen og de har derfor gjort et unntak, hun er helt skjønn! Bare så det er sagt :) Det å være omringen at alle disse "små" barna gjør at jeg oftere har tenkt på mine egne hjemme i løpet av dagene denne uka, da det er mage veldig sensitive barn som trenger oppmuntring og støtte i hverdagen. Så denne uka har vært både tøff og lett på samme gang. Neste uke skal vi tydeligvis fortsatt være på denne skolen, men får da lov til å velge hvilken klasse vi vil være i og jeg er ikke i tvil. Jeg skal tilbake til klassen "min", Grade R! Har sett barna fra klassen "min" ved flere anledninger og blitt møtt med stor smil og ropende barn "Hvorfor er du ikke hos oss meeerit, vi vil at du skal være hos oss!". Jeg gleder meg usansynlig mye til å få min siste uke sammen med de, kjære meg. Uken etter er fortsatt litt uviss, men her i Sør Arika tar de tydeligvis bare en dag av gangen...så da gjør jeg det også.

Denne uken har det for øvrig vært Valentines Day her, det var en opplevelse utenom det vanlige. Jeg er ikke noen stor fan av denne feiringen, det er da mye hyggeligere å få blomster eller gå ut å spise en helt vanlig dag? Lærerne på skolen la hodet på skakke og uttrykte at de synes så synd på meg som hadde mannen min så langt unna på en så viktig dag for kjærligheten. Ja ja, tenkte jeg, det finnes vel andre dager som er viktigere - hverdagene for eksempel. Og det synes jeg da vi er flinke til, ikke sant Morten? :D Vi bestemte oss for å gjøre litt mer ut av kvelden enn først planlagt og stæsjet oss opp litt før vi la avgårde for å finne en resturant. Vi hadde råflaks som kom oss ut såpass tidlig, for iløpet av den tiden vi brukte på å bestille og spise maten vår fyltes alle resturantene rundt oss med kjærestepar og familier. Vi hadde med stor sannsynlighet solstikk etter noen timer i solen og hadde det fryktelig morsomt der vi satt. Det toppet seg fullstendig da vi innså at familien som satt ved siden av oss var Norske, de måtte ha trott at vi var direkte fulle. Til opplysning så var vi ikke det, såvidt man ikke kan bli full på brus?

Vel hjemme benket vi oss med mengder på mengder med snop foran tv'n, vi så filmen "Valentinesday" som var passende for dagen. Har sett den før og synes den var godt tidsfordriv :) Denne kvelden som alle andre sovnet jeg omtrent før hodet traff puta, herregud det er så godt! Sovner med en gang og sover godt natten gjennom, våkner uthvilt når alarmen ringer kl 6. Det er en fantastisk følelse!

Nei, nå skal jeg slappe av og se på film...hvis ingen kontakter meg på skype ;)

Store, varme klemmer fra meg til dere(you know who you are...)!

Tala Game Reserve - helt ok på en regntung lørdag

Det var godt med tidlig fredag og helg igår, været denne uken har vært varmt. Det regnet torsdag kveld og det gjorde at vi merket luftfuktigheten enda bedre, vi har svettet...! Idag lørdag var det overskyet og fin temperatur, så vi hoppet inn i bilen og kjørte avgårde mot et Game Reserve som Meghan anbefalte oss når vi møtte henne på uShaka Marines forrige søndag. Her skulle vi få kjøre rundt på reservatet og se etter forskjellige dyr...!

Turen dit var på ca 6 mil, men hovedsakelig motorveg gjorde det til en lystig og rask tur. Uten særlig hjelp fra GPS fant vi helt fram til Tala, betalte oss inn i gaten hvor vi fikk et kart og ei liste over ting som vi ikke burde gjøre. En av disse tingene var å ikke gå ut av bilen...

Vi fikk sett en god del dyr fordelt utover på tiden vi tilbrakte i parken, bildene kommer helt til slutt i innlegget ;) Dere får selv gjette dere frem til hva slags dyr det er, for jeg er litt usikker på noen av de...!

Vi kjørte til hovedhuset og spiste en enkel lunsj etter et par timer før vi kjørte videre mot utgangen, hvor vi avslutningsvis fikk sett nesehorn! Jubelen sto i taket!

Vi skulle så prøve å finne en løvepark, noe som ba på utfordringer. For det første, GPS'n lyver. Du kan jo ikke bare si at vi skal svinge til høyre på en ikke-eksisterende vei! Og dette skjedde etter at vi hadde kjørt på rimelig dårlig grusvei en god stund. Vi ga opp, snudde og kjørte tilbake samme veien som vi kom. Vi bestemte oss etterhvert for å kjøre mot Durban og gjøre et forsøk en annen dag, da vi plutselig så skilt mot løveparken. Så vi ga det et nytt forsøk med en gang og fant uten GPS frem til løveparken akkurat i tide til stenging. Jaja, vi fant hvertfall frem! Så dit vil vi tilbake en annen dag!

På tur hjem begynte det virkelig å hølje ned, du store som det regnet og regne gjør det forsåvidt enda utenfor leiligheten. Nå sitter vi alle tre på hver sin pc og slapper av, litt senere har vi tenkt oss ut å spise middag på en liten italiensk resturant bortover strandpromenaden.

Håper alle hjemme har det bra, så langt koser jeg meg!

Klemmer!

Nesehorn go sebra

Antilope?

Sebra

Sjiraff - lykke!

Vi gjettet på at dette var en "pumba", altså vortesvin som i løvenes konge.

Forskjølelsen er et faktum

Ja, så måtte jeg dra til Sør Afrika for å få årets første forkjølelse...begynte å kjenne det for et par dager siden. Litt tett i nesa. Nå er det et faktum, måtte gå til innkjøp av litt nesespray(for barn vel og merke)idag. Sånn er det når dagene er varme og aircondition står på fullt i bila vår de få turene vi kjører. Håper det går over raskt, slik at jeg slipper å gå rundt med rød, rennende nese alt for lenge!

Bortsett fra det så trives jeg fortsatt veldig godt med å være her, spesielt i barnehagen! Barna ble helt ville i mårest når de skjønte at jeg skulle være hos de enda en uke til! De trodde jeg hadde reist hjem til Norge i helgen som var :) I morgen skal jeg ha prosjektet mitt i klassen, en oppgave som er relatert til praksisrapporten vi skal skrive mens vi er her. Er utrolig spent! Ansvar for 21 barn samtidig som jeg skal lese og holde en aktivitet etterpå...regner med det blir oppdateringer her imorgen kveld ;)

I kveld har vi bare slappet av, var på en resturant som heter Olive & Oil og spiste en koselig middag før vi nå skal surfe nettet litt før vi finner sengen! Må opp tidlig imorgen, kl 6...det er jo akkurat som hjemme, men det er litt spesielt med varmen her. Blir fortere sliten og kjenner det er godt med korte dager i barnehagen :)

Håper alle hjemme har det bra og at vi skypes snart! :)

Klemmer! <3

uShaka Marines

Idag satte vi kursen mot uShaka marines, en blandning av resturanter, akvarium og badeland. Her skulle vi møte Meghan, som reiste til trondheim for utveksling i tre måneder, akkurat som vi gjør nå. Har hatt kontakt med henne siden før jul på facebook og var så spent på å møte henne på ordentlig!

Når vi kom til uShaka gikk vi først på et selshow, dette hadde vært noe for barna! Det var lagt opp som en forestilling og en mann i publikummet ble plukket ut til å delta, så ut som han synes det var en smule skummelt å bli "jaget" av en diger sel, til publikums store glede. Vi lo og vi lo enda litt mer. Etter dette gikk vi rett videre til, for meg, dagens høydepunkt! Delfin show! dette var virkelig tingen og jeg er glad jeg hadde solbrillene på, for de spilte masse nydelig musikk som fikk tankene til å svirre. Ble rent rørt og tenkte at dette skulle dere(herlige familien min)ha vært med på, for en opplevelse!

Så møtte vi Meghan, for ei dame! Hun var så utrolig koselig og vi spiste lunsj og skravlet som gamle veninner. Hun skal nedover til cape town samtidig som vi har planer om å dra nedover, i påsken. Da ville hun møte oss og ta oss med rundt litt der, noe vi setter stor pris på! Og hun sa at vi absolutt måtte møtes flere ganger, det kan vi like.

Avslutningsvis ble det badeland på oss, flere sklier, mye hyling og enda mer latter. Ikke verst på en søndag :)

Nå er vi tilbake i leiligheten, ikke helt klare, men nesten for en ny arbeidsuke i varmen. Gleder meg til å være sammen med barna og bli bedre kjent med de voksne, tror ukene kommer til å fy avgårde her nede. Det er godt det, bare vi rekker over alle planene vi har :)

Store klemmer fra Durban! Love you!

Ps. Hvis noen ønsker å sende post ned hit så er adressen: Miramar 6a, 84 Lagoon drive, Umhlanga, Durban, South Africa. Da blir jeg glad ;)

Piratene skal kroppsvisitere selen og vennen hans!

Meghan, meg, hege og Line etter endt lunsj! (Cathrine står bak kameraet)

Sør Afrikanske pingviner, små og nette!

To av flere flotte delfiner! En drøm = check!

En rooolig dag

Idag er det lørdag og det var godt å sove så lenge man ville, men det betyr ikke nødvendigvis at man sover særlig lenge. Drøyde den til 9:30 og da klarte jeg ikke lenger...merkelig. Det ble frokost på terassen, herlig herlig! Så soset vi alle rundt litt i leiligheten, leste litt, skravlet litt og planla dagen. Først dro vi opp til et senter like ved oss og handlet litt mat og solkrem, jeg handlet en mobiltelefon(påminner om den første nokian som kom, bare enda eldre...). Men det er praktisk å ha den ig et afrikansk mobilnummer for kommunikasjonen sin del. Det eneste som er litt problematisk er at den ikke ser ut til å kunne ta imot meldinger fra Norge...dette skal jeg ivei og forhåpentligvis fikse imorgen. Og til pappa, den klarer ikke å ta imot MMS, fikk beskjed om å gå online for å se meldingen, men det gikk heller ikke. Tenkte jeg skulle sjekke med chess om jeg får mottatt meldinger fra Norge gratis på det Norske nummeret mitt...hvis det går er det fritt frem for alle og enhver til å sende masse meldinger og bilder der ;)

Etter dette ble det intatt en lett lunsj i leiligheten før vi tok turn opp på takterassen også kalt soltaket :) Sola er sterk, så det ble smurt godt på av solkrem faktor 30 opp til flere ganger. Vi er så heldige å ha en vannslange der oppe, så det ble jevnlige dusjer. For det er altså utrolig varmt! Og vi har merket at det er viktig å skjerme øynene godt med briller, jeg erfarte dette en av de første dagene da jeg ikke hadde på med solbrillene mine ofte nok...resultatet var hodepine. Bekker ned vannflaske etter vannflaske, regner med det blir noen liter om dagen. Men det er godt å kjenne at man tåler sola da, ser at jeg får en litt rødlig tone etter en dag i sola, men det er borte til dagen etter, så enda har jeg ikke blitt brent! Juhu! En av jentene var uheldig igår og lå mer i skyggen enn i sola idag...ikke godt!

Idag skal vi fyre opp grillen, vi tror grilling kalles braai her, og det er visstnok veldig vanlig her i Sør Afrika! Så vi ser for oss en nydelig middag på takterassen ikveld, med bølgebrus i bakgrunnen og brettspill som aktivitet. Så langt, det er kanskje tidlig å si etter ei lita uke, så går det veldig bra! Klart jeg savner familien min, men med tre flotte jenter som samboere tror jeg at jeg berger godt!

Slenger på litt bilder fra barnehagen helt til slutt, enjoy!

Love you!

Ps. glemte helt å fortelle om en episode som skjedde igår, det går to tvillingjenter i Grade R og de hadde visstnok vært på nasjonal TV i forbindelse med fotball VM eller noe lignende og sunget nasjonalsangen. Igår fikk jeg en egen preformance da en av lærerne spurte om de kunne synge den for meg. NYDELIG! Da jeg spurte om de kunne synge den for meg ved en senere annledning slik at jeg får filmet det sa de glade ja, så dette kan dere se frem til! :)

Min klasse er i gymsalen og har noe de kaller "cinestetics", type kroppsøvelse.

Deler av uteområdet, her klatres det, løpes det, sykles det...aktivitet på høyt nivå!

En av mange ganger på skoleområdet, veggene er prydet med barnas kunst! Akkurat nå jobber de med kroppen, derav alle skelettene på veggene :)

Mitt klasserom! :)