Et kjapt innlegg om dagen igår. Hege ringte meg opp utpå kvelden og kunne fortelle at noen hadde knust ruten og tuklet med låsen på leiebilen vår. Dette skjedde i parkeringshuset ved et digert kjøpesenter og det merkelige er at det går rundt vakter hele tiden. Ingenting var stjålet. Jentene tok seg en runde på politistasjonen for å anmelde forholdet før de kom hjem. Idag tidlig kontaktet de Hertz som med fantastisk service hentet bilen ved leiligheten, skiftet rute og leverte den tilbake innen noe få timer. Det ser ikke ut til at vi må ut med noe som helst, noe vi er glade for.
Bortsett fra dette så har jeg dag to med feber og hoste, hvordan er det mulig? Når jetene og søsteren til Line(kom idag) drar ut for å feire Hege på bursdagen hennes ikveld, så blir jeg hjemme i håp om å tilfriskne slik at jeg får muligheten til å virkelig nyte Cape Town for fullt når vi drar nedover på lørdag.
Korteste innlegget så langt... :)
Varme klemmer fra Sør Afrika
torsdag 29. mars 2012
tirsdag 27. mars 2012
Hluhluwe Imfolozi & St. Lucia wetlands
Etter at vi kom tilbake fra Mbotyi hadde vi lørdagen i Durban, som ble brukt til klesvask og annet smått å godt. Søndag satte Cathrine og jeg kursen nordover, vi hadde booket oss in på en camp i et game reserve som het Hluhluwe Imfolozi. Det litt snodige med navn her i afrika er de ikke uttales som de står skrevet...tidligere når jeg har snakket med folk om hvor vi skulle dra under oppholdet og prøvde meg på H-L-U-H-L-U-W-E så de mest bare rart på meg...det uttales nemlig SUSHLUI...hvem skulle ha trodd det? Hvertfall, vi var oppe før 7, pakket mat og utstyr ut i bilen og heiv oss ut på veiene. Solen holdt oss selskap og veiene lå langstrake foran oss. Vi måtte gjennom 3 bomstasjoner på turen eller 4 egentlig...vi kjørte av på feil sted i første bomstasjonen og måtte pent gjennom en til for å komme oss tilbake på rett vei. Sånn som skjer! Når jeg skriver at landskapet her i Afrika er magisk så overdriver jeg ikke, det er virkelig noe for seg selv! Ikke nok med at det er vakkert, det er meget variert også. Dette gjør at kjøreturer på 3 timer ikke føles ut som 3 timer i det heletatt! Underveis ble det noen dopauser og et stop på et stort craftmarked, her bugnet det over av skatter! Trommer, masker, smykker, treutskjæringer i alle former og størrelser...må kanskje vurdere å sende noe med posten hvis jeg ikke får plass til alt i kofferten. Gleder meg til å vise dere alt jeg har kjøpt :)
GPS'n vår viste vei videre, men bare på veien nordover. Når vi skulle svinge av inn mot selve game reserven måtte vi stole på oss selv og håpe at det ble rett. Sannelig fant vi veien inn til Memorial Gate, her fikk vi registrert bilen vår og oss selv som besøkende før vi kjørte videre i håp om å finne frem til Hilltop Camp. Noe av det første vi møtte på vår vei var en flokk sebraer, flere voksne og et føll. Nydelige skapninger de der sebraene! Vel framme ble det en kald øl med utsikt over game reserven, igjen...nydelig! Vi sjhekket inn etter lunsj og booket safaritour både for kvelden og morgenen etter. Vi fant frem til vår rondavel(rund hytte med stråtak)hvor vi skulle sove. Cathrine jobbet med praksisfortellinger og jeg gikk til bassenget en tur, ikke verst altså. Når klokken nærmet seg 17 trasket vi bortover til resepsjonen meg kameraene klare i håp om å få se litt dyr i bushen. Vi fikk godt selskap i den åpne bilen; et engelsk par(veldig trivelige og pratsomme), en italiener og en spanjol(vi er litt usikre på om de var venner eller "venner"...men hyggelige var de!). Guiden vår hadde et langt navn som var vanskelig å uttale, men vi fikk kalle han Pumo sa han. Vi la avgårde, Cathrine og jeg hadde stor forhåpninger om å få sett både løve og elefant, men etter to timers tur hadde ingen av delene vist seg og det var tid for pause. En times tid før pausen gikk solen ned og solnedgangen var flott å se på. Så tok guiden vår frem en diger lommelykt og søkte med den etter eventuelle dyr. Det vi fikk sett på nært hold var derimot opp til flere nesehorn, en skikkelig diger hanne som sto like ved bilen vår...! Flere sebraer, antiloper av forskjellige slag, bøffler, fugler og flodhester. Etter pausen var det stille en god stund, men så plutselig...LØVE!! Vi ble tydelig begeistret, men måtte juble inni oss slik at vi ikke skremte løven. Det var en ung hunn, hun gikk frem og tilbake nedover veien, kikket litt på oss og lagde lyder. Guiden sa hun ropte på flokken sin og at de fint kunne være like ved. Her sto vi en god stund og betraktet dette stor kattedyret. Hun var fantastisk, plutselig streifet hun forbi bilen og jeg kunne fint ha klappet henne, så nære var hun! Dette var tydelig et høydepunkt på turen! Når vi så la avgårde igjen kjørte vi oss på både en sjiraff og to nesehorn til før vi kom tilbake til campen. Vi var så gira! Her ble det middag sammen gjengen fra bilen vår, hyggelig. Når klokken nærmet seg halv ti takket vi for oss og trasket mot hytten vår i mørket, må innrømme at jeg ikke var så høy i hatten da altså...! Men vi kom oss helskinnet dit og sovnet rimelig fort.
Dagen etter måtte vi opp 04:30 for å rekke safarietouren som begynte kl 5. Samme prosedyre her, opp i bilen, balle rundt seg pledd og hilse på alle. Det var bekkmørkt ute enda og stjernene lyste om kapp på himmelen sammen med månen. Turen begynte med at vi traff på den samme løven etter bare 20 minutter og ekstatsen var et faktum. LØVE! Videre traff vi på nesehorn med baby, Giraff med baby, en horde med bøffel, et mindre kattedyr som lå på lur i et tre, sebraer og enda en sjiraff. Joda, det var verdt det å stå opp før sola. VIRKELIG! Tre timer fløy forbi! Vel tilbake var det frokostbuffe og pakking som gjensto før avreise hjemmover. Siden vi hadde startet dagen så tidlig ville vi bruke tiden godt og kjørte innom craftmarkedet enda en gang og så innom St. Lucia. En by ved havet og en diger elv, leste i en guidebok at man ikke skulle gå gjennom byens gater nattestid fordi man fint kunne gå seg på en flodhest eller flere! Her spiste vi en god lunsj og booket en tour på elven i håp om å få øyne flodhestene i nærmere øyesyn. Det fikk vi! De er nydelige å se på, rosarøde ører og øyner som stikker opp av vannet.
På slutten av turen kom jeg i prat med eldre mann på båten, han lurte på om vi var norske? Jada det er vi, sa vi. Han var født og oppvokst her i Sør Afrika, men hadde en norsk kone og nå hadde de venner på besøk som han hadde tatt med på tur for å se flodhestene. Så spennende da, hvor kommer kona di fra? spurte jeg, vi kommer fra Trondheim nemlig. Ja hun kommer fra Trondheim hun også, familien hennes bor ved fjorden et sted. Jaha, hvor da? spute nysgjerrige lille jeg. Ved Orkanger var svaret. Nei tuller du, jeg bor på Viggja jeg. Tuller DU? spurte han, de bor på Viggja de også! Vet du hvem Toril Skjetne er? Haha, ja jeg vet hvem hun er. Var det ikke de som flyttet ned til Afrika en periode for noen år siden da? Nei nå har jeg aldri...! Så her, midt ute på en elv i Sør Afrika kommer jeg i prat med en vilt fremmed mann som har en kone med nærmeste slekten boende på Viggja. Verden er jammen ikke stor!! Han hette Shaun Ross og ba meg hilse så mye hvis jeg traff familien på Viggja etter at jeg kom hjem. Han skulle for øvrig oppver til konfirmasjon i mai, så kanskje jeg treffer på'n på 17. mai også? hoho
To hendelsesrike dager, mange dyr og opplevelser senere kom vi trygt tilbake til leiligheten. Da var det en dusj og så senga som sto på planen. Sovnet godt for å si det mildt! Skal du nedover til afrika så er Hluhluwe Imfolozi og St. Lucia wetlands verdt et besøk....ha gjerne mer tid en et døgn til rådighet! :D
Nå er det i underkant av 5 uker til hjemreise og jeg gleder meg til det, men først skal vi til Cape Town, townshippen utenfor durban og ha litt mer praksis på barnehage/skole her nede. Men snart...snart kommer jeg hjem!
Savner dere alle masse!
Varme klemmer fra Sør Afrika
Ps. har prøvd å lagt opp bilder, men får det ikke til! Sjekk ut bloggen til Cathrine: http://www.sorafrikanyeeventyr.blogspot.com/
GPS'n vår viste vei videre, men bare på veien nordover. Når vi skulle svinge av inn mot selve game reserven måtte vi stole på oss selv og håpe at det ble rett. Sannelig fant vi veien inn til Memorial Gate, her fikk vi registrert bilen vår og oss selv som besøkende før vi kjørte videre i håp om å finne frem til Hilltop Camp. Noe av det første vi møtte på vår vei var en flokk sebraer, flere voksne og et føll. Nydelige skapninger de der sebraene! Vel framme ble det en kald øl med utsikt over game reserven, igjen...nydelig! Vi sjhekket inn etter lunsj og booket safaritour både for kvelden og morgenen etter. Vi fant frem til vår rondavel(rund hytte med stråtak)hvor vi skulle sove. Cathrine jobbet med praksisfortellinger og jeg gikk til bassenget en tur, ikke verst altså. Når klokken nærmet seg 17 trasket vi bortover til resepsjonen meg kameraene klare i håp om å få se litt dyr i bushen. Vi fikk godt selskap i den åpne bilen; et engelsk par(veldig trivelige og pratsomme), en italiener og en spanjol(vi er litt usikre på om de var venner eller "venner"...men hyggelige var de!). Guiden vår hadde et langt navn som var vanskelig å uttale, men vi fikk kalle han Pumo sa han. Vi la avgårde, Cathrine og jeg hadde stor forhåpninger om å få sett både løve og elefant, men etter to timers tur hadde ingen av delene vist seg og det var tid for pause. En times tid før pausen gikk solen ned og solnedgangen var flott å se på. Så tok guiden vår frem en diger lommelykt og søkte med den etter eventuelle dyr. Det vi fikk sett på nært hold var derimot opp til flere nesehorn, en skikkelig diger hanne som sto like ved bilen vår...! Flere sebraer, antiloper av forskjellige slag, bøffler, fugler og flodhester. Etter pausen var det stille en god stund, men så plutselig...LØVE!! Vi ble tydelig begeistret, men måtte juble inni oss slik at vi ikke skremte løven. Det var en ung hunn, hun gikk frem og tilbake nedover veien, kikket litt på oss og lagde lyder. Guiden sa hun ropte på flokken sin og at de fint kunne være like ved. Her sto vi en god stund og betraktet dette stor kattedyret. Hun var fantastisk, plutselig streifet hun forbi bilen og jeg kunne fint ha klappet henne, så nære var hun! Dette var tydelig et høydepunkt på turen! Når vi så la avgårde igjen kjørte vi oss på både en sjiraff og to nesehorn til før vi kom tilbake til campen. Vi var så gira! Her ble det middag sammen gjengen fra bilen vår, hyggelig. Når klokken nærmet seg halv ti takket vi for oss og trasket mot hytten vår i mørket, må innrømme at jeg ikke var så høy i hatten da altså...! Men vi kom oss helskinnet dit og sovnet rimelig fort.
Dagen etter måtte vi opp 04:30 for å rekke safarietouren som begynte kl 5. Samme prosedyre her, opp i bilen, balle rundt seg pledd og hilse på alle. Det var bekkmørkt ute enda og stjernene lyste om kapp på himmelen sammen med månen. Turen begynte med at vi traff på den samme løven etter bare 20 minutter og ekstatsen var et faktum. LØVE! Videre traff vi på nesehorn med baby, Giraff med baby, en horde med bøffel, et mindre kattedyr som lå på lur i et tre, sebraer og enda en sjiraff. Joda, det var verdt det å stå opp før sola. VIRKELIG! Tre timer fløy forbi! Vel tilbake var det frokostbuffe og pakking som gjensto før avreise hjemmover. Siden vi hadde startet dagen så tidlig ville vi bruke tiden godt og kjørte innom craftmarkedet enda en gang og så innom St. Lucia. En by ved havet og en diger elv, leste i en guidebok at man ikke skulle gå gjennom byens gater nattestid fordi man fint kunne gå seg på en flodhest eller flere! Her spiste vi en god lunsj og booket en tour på elven i håp om å få øyne flodhestene i nærmere øyesyn. Det fikk vi! De er nydelige å se på, rosarøde ører og øyner som stikker opp av vannet.
På slutten av turen kom jeg i prat med eldre mann på båten, han lurte på om vi var norske? Jada det er vi, sa vi. Han var født og oppvokst her i Sør Afrika, men hadde en norsk kone og nå hadde de venner på besøk som han hadde tatt med på tur for å se flodhestene. Så spennende da, hvor kommer kona di fra? spurte jeg, vi kommer fra Trondheim nemlig. Ja hun kommer fra Trondheim hun også, familien hennes bor ved fjorden et sted. Jaha, hvor da? spute nysgjerrige lille jeg. Ved Orkanger var svaret. Nei tuller du, jeg bor på Viggja jeg. Tuller DU? spurte han, de bor på Viggja de også! Vet du hvem Toril Skjetne er? Haha, ja jeg vet hvem hun er. Var det ikke de som flyttet ned til Afrika en periode for noen år siden da? Nei nå har jeg aldri...! Så her, midt ute på en elv i Sør Afrika kommer jeg i prat med en vilt fremmed mann som har en kone med nærmeste slekten boende på Viggja. Verden er jammen ikke stor!! Han hette Shaun Ross og ba meg hilse så mye hvis jeg traff familien på Viggja etter at jeg kom hjem. Han skulle for øvrig oppver til konfirmasjon i mai, så kanskje jeg treffer på'n på 17. mai også? hoho
To hendelsesrike dager, mange dyr og opplevelser senere kom vi trygt tilbake til leiligheten. Da var det en dusj og så senga som sto på planen. Sovnet godt for å si det mildt! Skal du nedover til afrika så er Hluhluwe Imfolozi og St. Lucia wetlands verdt et besøk....ha gjerne mer tid en et døgn til rådighet! :D
Nå er det i underkant av 5 uker til hjemreise og jeg gleder meg til det, men først skal vi til Cape Town, townshippen utenfor durban og ha litt mer praksis på barnehage/skole her nede. Men snart...snart kommer jeg hjem!
Savner dere alle masse!
Varme klemmer fra Sør Afrika
Ps. har prøvd å lagt opp bilder, men får det ikke til! Sjekk ut bloggen til Cathrine: http://www.sorafrikanyeeventyr.blogspot.com/
fredag 23. mars 2012
Mbotyi - paradiset.
Vi har tilbragt nesten en uke på ”the wild coast” sammen med Jane og Neil, de vi leier leiligheten i Durban av. Kunne skrevet side opp og side ned om alt vi har opplevd, men skal forsøke å fatte meg kort og konsist om oppholdet slik at dere ikke sovner mens dere leser bloggen!
Vi dro oppover mot Pietermaritzburg tidlig søndag morgen, vel hjemme hos Jane og Neil pakket vi om litt slik at vi fikk litt bedre plass i den lille bilen vår før vi satte kursen mot Mbotyi. Neil ledet an i brukbart tempo og jeg hengte meg på, turen nedover tok ca 5 timer med en liten rasteause etter 2 timer. Vi kjørte opp bakker/fjell og ned daler, rundt oss lå landskapet som forandret seg stadig. Vi så herlige sletter og høye topper, det meste grønt og frodig. Hus i alle former, fra store ”mansions” til blekkhus med rustede hjørner, ja vi så virkelig alt. Barn og voksne trasket etter veiene, opp til flere bar gjenstander som vannkanner eller annet på hodet. For en balanseevne! Når vi nærmet oss stoppet Neil og veivet ned vinduet sitt, han fortalte at nå var det bare 2 mil på grusvei før vi var framme. Vi kjørte gjennom en diger teplantasje og etter at Neil hadde fortalt oss at det var en teplantasje kjente vi lukten, herlig. Vel framme i Mbotyi var veien såpass dårlig, hvertfall for oss med vår lille bil, så vi måtte parkere på hotellet ”The river lodge” hos Tuffy. Neil tok baggasjen vår over i sin bil for å frakte den til hytten trasket vi jentene sammen med Jane og Phinda(hunden) over stranden bortover. Hun spurte hvordan vi likte deres paradis og ja…det er paradiset! Oh my word!(som de sier ofte)er alt jeg kan si.
Dagene har liksom bare gått og vi har gjort så utrolig mye forskjellig! For det første så har jeg smakt østers for første gang og konkluderer med at det var nydelig! Vi har smakt de tilberedt på 3 forskjellige måter, rå med en dråpe sitron og tabasco eller pepper(NAM!), rullet i melblandning og stekt(NAM!) og med chilli&løk blandning gratinert med ost…(NAM!)!! Jeg og Cathrine likte de så godt at vi fikk med oss en haug hjem i dag, så ikveld blir det østers og et glass hvitvin på takterassen! Jeppjepp! Vi har også smakt ”crayfish” som er en slags lokal hummer, noe jeg aldri heller har smakt før. Jeg har tydeligvis gått glipp av masse god mat i mitt liv…mest fordi jeg har vært pyse og ikke turt å smake! Det er vi ferdig med nå, alt må smakes! Vi fikk blåskjell en kveld også, men østers står høyere i kurs hos meg! Den siste kvelden spiste vi middag på hotellet med Tuffy, har forstått det slik at hun driver hotellet. Livlig dame som er gift med en av Sør Afrikas mest kjente cricketspillere…navn er uklart…ikke fordi vi ikke har hørt det, men fordi jeg ikke har lagt det på minnet. Dumt! Hun og Phil(en god venn av både Tuffy, Jane og Neil)har vært på besøk hos oss i hytten to av 5 kvelder, da har vi som nevnt over spist masse og mat og praten har gått i ett. To av dagene har vi gått lange turer etter kysten, badet i havet og spist matpakke. Nesten litt Norsk hytteturfølelse her, herlig var det! En av dagene ble stranddag, Cathrine og jeg holdt oss på stranden i 3 timer før vi fant veien tilbake il hytten og bøkene våre. Den siste dagen vi var der besøkte vi skolen, hoi! Det var saker det. Vi snakket til den eldste klassen om Norge, svarte på spørsmål og stilte noen selv.
Det kan sies at jeg har hatt mange høydepunkt på denne turen, sånn egentlig så var hele turen et gigantisk høydepunkt! Men mitt absolutte høydepunkt var rideturen…ja du leste rett. Gjennom hotellet fikk jeg dra ut på en magisk ridetur, alene med en lokal guide. Vi red opp på topper og ned på strender! Favoritten var full galopp over en lang strand og tilbake. HÅ! Var passe nervøs før jeg satte meg opp på hesten, det er tross alt noen år siden sist og da var det mest på rideklubb. Nå var det ut i naturen, den Sør Afrikanske kystnaturen. Angrer ikke! Men det gjør kanskje rumpen min og lårene mine, blåmerker. Det er alt jeg vil si. Når jeg kom tilbake til hotellet, hoppet ned fra hesten og takket for meg var jeg altså i lykkerus. Lignende barn omgitt av gaver på juleaften! Klarte ikke å gå normalt tilbake til hytten, småsprang hoppet og lo. Folk måtte trott jeg hadde mistet forstanden, men det brydde jeg meg veldig lite om!!
Nå har vi kommet tilbake til Durban etter en strabasiøs kjøretur, turen hjem ble litt lenger fordi vi tok en annen rute slik at vi fikk se fjellene. Altså fjellene i Drakensburg. Det var verdt den ekstra tiden! Det som står på planen nå er en laaaang dusj og kanskje en liten tur på butikken! ☺
På søndag drar jeg og Cathrine på safari, neste innlegg kommer nok derfor mandag kveld!
Varme klemmer fra Sør Afrika
Ps. prøver bildene senere...tar sånn tid nå.
Vi dro oppover mot Pietermaritzburg tidlig søndag morgen, vel hjemme hos Jane og Neil pakket vi om litt slik at vi fikk litt bedre plass i den lille bilen vår før vi satte kursen mot Mbotyi. Neil ledet an i brukbart tempo og jeg hengte meg på, turen nedover tok ca 5 timer med en liten rasteause etter 2 timer. Vi kjørte opp bakker/fjell og ned daler, rundt oss lå landskapet som forandret seg stadig. Vi så herlige sletter og høye topper, det meste grønt og frodig. Hus i alle former, fra store ”mansions” til blekkhus med rustede hjørner, ja vi så virkelig alt. Barn og voksne trasket etter veiene, opp til flere bar gjenstander som vannkanner eller annet på hodet. For en balanseevne! Når vi nærmet oss stoppet Neil og veivet ned vinduet sitt, han fortalte at nå var det bare 2 mil på grusvei før vi var framme. Vi kjørte gjennom en diger teplantasje og etter at Neil hadde fortalt oss at det var en teplantasje kjente vi lukten, herlig. Vel framme i Mbotyi var veien såpass dårlig, hvertfall for oss med vår lille bil, så vi måtte parkere på hotellet ”The river lodge” hos Tuffy. Neil tok baggasjen vår over i sin bil for å frakte den til hytten trasket vi jentene sammen med Jane og Phinda(hunden) over stranden bortover. Hun spurte hvordan vi likte deres paradis og ja…det er paradiset! Oh my word!(som de sier ofte)er alt jeg kan si.
Dagene har liksom bare gått og vi har gjort så utrolig mye forskjellig! For det første så har jeg smakt østers for første gang og konkluderer med at det var nydelig! Vi har smakt de tilberedt på 3 forskjellige måter, rå med en dråpe sitron og tabasco eller pepper(NAM!), rullet i melblandning og stekt(NAM!) og med chilli&løk blandning gratinert med ost…(NAM!)!! Jeg og Cathrine likte de så godt at vi fikk med oss en haug hjem i dag, så ikveld blir det østers og et glass hvitvin på takterassen! Jeppjepp! Vi har også smakt ”crayfish” som er en slags lokal hummer, noe jeg aldri heller har smakt før. Jeg har tydeligvis gått glipp av masse god mat i mitt liv…mest fordi jeg har vært pyse og ikke turt å smake! Det er vi ferdig med nå, alt må smakes! Vi fikk blåskjell en kveld også, men østers står høyere i kurs hos meg! Den siste kvelden spiste vi middag på hotellet med Tuffy, har forstått det slik at hun driver hotellet. Livlig dame som er gift med en av Sør Afrikas mest kjente cricketspillere…navn er uklart…ikke fordi vi ikke har hørt det, men fordi jeg ikke har lagt det på minnet. Dumt! Hun og Phil(en god venn av både Tuffy, Jane og Neil)har vært på besøk hos oss i hytten to av 5 kvelder, da har vi som nevnt over spist masse og mat og praten har gått i ett. To av dagene har vi gått lange turer etter kysten, badet i havet og spist matpakke. Nesten litt Norsk hytteturfølelse her, herlig var det! En av dagene ble stranddag, Cathrine og jeg holdt oss på stranden i 3 timer før vi fant veien tilbake il hytten og bøkene våre. Den siste dagen vi var der besøkte vi skolen, hoi! Det var saker det. Vi snakket til den eldste klassen om Norge, svarte på spørsmål og stilte noen selv.
Det kan sies at jeg har hatt mange høydepunkt på denne turen, sånn egentlig så var hele turen et gigantisk høydepunkt! Men mitt absolutte høydepunkt var rideturen…ja du leste rett. Gjennom hotellet fikk jeg dra ut på en magisk ridetur, alene med en lokal guide. Vi red opp på topper og ned på strender! Favoritten var full galopp over en lang strand og tilbake. HÅ! Var passe nervøs før jeg satte meg opp på hesten, det er tross alt noen år siden sist og da var det mest på rideklubb. Nå var det ut i naturen, den Sør Afrikanske kystnaturen. Angrer ikke! Men det gjør kanskje rumpen min og lårene mine, blåmerker. Det er alt jeg vil si. Når jeg kom tilbake til hotellet, hoppet ned fra hesten og takket for meg var jeg altså i lykkerus. Lignende barn omgitt av gaver på juleaften! Klarte ikke å gå normalt tilbake til hytten, småsprang hoppet og lo. Folk måtte trott jeg hadde mistet forstanden, men det brydde jeg meg veldig lite om!!
Nå har vi kommet tilbake til Durban etter en strabasiøs kjøretur, turen hjem ble litt lenger fordi vi tok en annen rute slik at vi fikk se fjellene. Altså fjellene i Drakensburg. Det var verdt den ekstra tiden! Det som står på planen nå er en laaaang dusj og kanskje en liten tur på butikken! ☺
På søndag drar jeg og Cathrine på safari, neste innlegg kommer nok derfor mandag kveld!
Varme klemmer fra Sør Afrika
Ps. prøver bildene senere...tar sånn tid nå.
torsdag 15. mars 2012
Razzmatazz!
Idag kom Jane og Neil ned fra Pietermaritzburg, de skal ligge over her hos oss i leiligheten i to netter. Grunnen er at de imorgen, fredag, skal fly nedover kysten for å besøke en "Rural school" lik den de startet prosjektarbeid med i fjor i Mbotyi. Siden de skulle overnatte her hos oss inviterte de oss med ut på middag på en av favorittresturantene sine, Razzmatazz! Den ligger helt nede ved stranden, opplyst av lykter, hvite duker og en herlig atmosfære. Vi trasket bortover etter et glass vin på takterassen og jeg ble forelsket idet vi så terassen på resturanten, vi var så heldige som fikk sitte ute å nyte måltidet vårt! Jeg spiste mango med ferske reker og en slags saus til forrett, nydelig! jane ville også at vi skulle smake på deres forrett som besto av krabbesuppe, her ble vi raskt gode venner ;) Den var også nydelig! Til hovedrett ble det biff av beste sort og atter en gang måtte vi smake på sjøkrepsen som Jane og Neil hadde bestilt til seg, herremin. har aldri spist sjøkreps før og skjønner nå at jeg har gått glipp av noe vesentlig matveien! Avslutningsvis rundet jeg av med creme brûlee...kan ikke annet si enn at kveldens matinntak ga rent lykkerus. Maten var "amazing" som vi alle endte med å gjenta, servicen var akkurat som maten..."amazing"! Hvis jeg noen gang får muligheten til å komme tilbake og har storfamilien på slep så skal vi hit å spise!! Hit vil jeg og Cathrine definitivt tilbake!! Vi pratet om reisen ned til Mbotyi, planer ble lagt og latteren satt løst. Jane og Neil er to fantastiske mennesker som gjør alt for at vi skal ha det bra og jeg får inntrykk av at de "bare er slik". Gledet meg voldsomt til turen og oppholdet i Mbotyi før de kom nedover på besøk, nå gleder jeg meg bare enda mer! Vi skal holde en slags skoletime for 13-14 åringene og fortelle om oss selv og Norge når vi kommer ned, det er vi spente på. Vi skal ta så mange bilder som det lar seg gjøre og jeg skal prøve å gi et så godt bilde av det oppholdet som det overhodet mulig går an når vi er tilbake i Durban neste uke!
Imorgen er siste dagen på Claire Ellis Brown før påske og så kommer helgen! Vi skal tilbake til Claire Ellis Brown etter påske, men før vi skal tilbake dit er det planlagt en uke i townshippen utenfor Durban, det skal også bli utrolig spenende. Er så takknemmelig for å få ta del i en slik opplevelse! En av grunnene at jeg virkelig kan nyte oppholdet mitt her er alle dere fantastiske, herlige familiemedlemmer hjemme. At dere stiller opp og hjelper Morten, at dere tar vare på mine skjønne barn og finner på ting sammen...dere er GULL verdt!! Viste dere det ikke før så vet dere det nå!!
Kort innlegg, måtte bare fortelle om kvelden ikveld. det er ikke stort annet å si enn...AMAZING!! :D
Glad i dere alle,
varme klemmer fra Sør Afrika <3
Imorgen er siste dagen på Claire Ellis Brown før påske og så kommer helgen! Vi skal tilbake til Claire Ellis Brown etter påske, men før vi skal tilbake dit er det planlagt en uke i townshippen utenfor Durban, det skal også bli utrolig spenende. Er så takknemmelig for å få ta del i en slik opplevelse! En av grunnene at jeg virkelig kan nyte oppholdet mitt her er alle dere fantastiske, herlige familiemedlemmer hjemme. At dere stiller opp og hjelper Morten, at dere tar vare på mine skjønne barn og finner på ting sammen...dere er GULL verdt!! Viste dere det ikke før så vet dere det nå!!
Kort innlegg, måtte bare fortelle om kvelden ikveld. det er ikke stort annet å si enn...AMAZING!! :D
Glad i dere alle,
varme klemmer fra Sør Afrika <3
tirsdag 13. mars 2012
Pakke fra Norge = L-Y-K-K-E !!
For en uke siden ble det sendt en pakke fra Norge, skypet med pappa og Trine samme dag som de skulle sende den. Siden da har dagene gått og igår var jeg superspent om jeg kom hjem til pakke etter skolen, men igår var det ihverken lappe eller pakke i posten. Idag tidlig sendte jeg melding til pappa for å høre om sporingsnummer på pakken, slik at jeg kunne sjekke det på nett etter skolen idag. Pappas melding tilbake kom med sporingsnummer og beskjeden om at den var klar til utlevering i løpet av dagen...! Dette gjorde såklart at skoledagen ikke kunne ha vært lenger...timene sneglet seg fram og jeg ville mest bare hjem får å sjeke postkassen! Ha ha! Når vi vel kom hjem idag så var postkassen tom og jeg gikk rett inn på mac'n for å sjekke sporingsnummeret, der sto det at pakken var utlevert! Nummeret til DHL sto på samme siden og jeg gjorde et forsøk på å ringe de. Mens jeg satt på senga mi og rinte så banket Cathrine på døren og sa at hun hadde noe som kom til å gjøre meg veldig glad...PAKKEN! En vennlig nabo hadde signert for den og kom med den straks etter at vi hadde kommet hjem. Ikke så dumt å ha snille naboer her i Sør Afrika!! :D
Gleden var total! Leste kortene fra dere der hjemme om og om igjen, tårene kom og jeg kjente på savnet. For dere er savnet, alle mann! Det var først nå jeg tillot meg å faktisk kjenne på det. Har vært litt redd for det tidligere, fordi jeg tross alt skal være her i 13 uker. Men det var godt! Kortene er nå plassert under hodeputen min og der skal de få ligge til kofferten er pakket og jeg er klar for hjemreise!
Tusen tusen tuuuuusen takk for pakke! Jeg er så takknemelig og glad for den!
Glad i dere alle!! <3
Varme klemmer fra Sør Afrika <3
lørdag 10. mars 2012
8, 9, 10...30!!
Uken her har gått utrolig fort! Vi valgte å ta studiedag fra Claire Ellis Brown på fredagen den 9. mars, snakket med Jane(hun vi leier leiligheten her i Umhlanga av)som bor i Pietermaritzburg og fikk ligge over hos de fra torsdag til fredag. Fredag hadde vi nemlig avtalt å besøke Meghan, ei jente jeg har hatt mailkontakt med siden før jul 2011 og som selv var i Trondheim som utvekslingsstudent vinteren 2011, på skolen hun underviser på. Tilbake til torsdag...etter skolen dro jeg rett på trening, beintrening...huff å fy. Med personlig trener som fotfølger må man pent bare gjennomføre øvelsene og gråte etter trening, her er det no mercy. Men bra er det, kanskje blir det resultat? Cathrine plukket meg opp etter treningen og vi satte kursen mot Pietermaritzburg, brukte litt mer enn en time og grunnen for det var at vi nesten gikk tom for bensin...haha. Det ble en liten detour og vi berget heldigvis! Vel framme ble vi møtt av både Jane, mannen hennes Neil, sønnen Simon og deres to hunder. En helt fantastisk eiendom og nydelig hus, bilder kommer...! Etter å h blitt vist rommet eller gjestehuset kan man vel si, ble vi servert drikke i form av kald øl, vin eller brus og praten gikk og gikk og gikk. De har vært i Norge flere ganger og hadde mye å spørre om og utrolig mye å fortelle oss om sitt eget land og liv. Begge er utdannet engelsklærere og Jane jobber på universitetet i PM.burg, sammen har de startet et skoleprosjekt på "the wild coast" hvor de også har hytte og i løpet av kort tid ble vi invitert med sørover en ukes tid for å se og oppleve prosjektet og det "virkelige" afrika, noe vi var velig giret på! Dette var de andre to jentene giret på også og etter en samtale med rektor Dan som har ansvaret for oss mens vi er her i Sør Afrika var det i boks! Vi drar 18.-22./23. mars og jeg gleder meg helt vilt mye!!! Jaja, det ble tidlig kveld for oss alle og jeg sov kjempegodt! Grunnen kan være at temperaturen generelt er lavere her enn i Durban ;) Middagen som ble servert var typisk Sør Afrikansk mat, Boerwurst, som er en slags grov pølse. Tillbehør var en chutneysalsa, poteter og salat :) For meg, som i grunnen er ganske pinglete med mat, var overraskelsen stor. Pølsa så fryktelig ut, men smakte godt!
Vi var oppe tidlig på fredag da vi skulle være på Meghans skole kl 7:30, de duket frem frokost i alle sorter til oss og jeg tørr påstå at vi ble alvorlig skjemt bort! Etter mye om og men klarte vi å finne veien til skolen og ble møtt av Meghan og Rektoren på skolen. Ble godt mottatt av begge to! Vi fikk hver vår Grade R å tilbringe dagen sammen med og jeg hadde en superherlig dag! Ble godt kjent med læreren og ungene, det er ikke så vanskelig å lære seg navn bare man legger godviljen til ;) Etter endt skoledag for barna ble vi invitert med på et foredrag for de ansatte, om ADD og ADHD. Vi er glade for alt vi får oppleve og takket selvfølgelig JA! Mye gikk på kosthold og dette kunne med stor fordel flere skoler ha vært med på... Når foredraget var ferdig ble vi med til Meghans klasserom og hjalp henne med å rydde sammen før vi kjørte mot en café i sentrum. Pietermaritzburg er ikke hva jeg vil kalle en sjarmerende by, men cafén vi dro på var fortryllende! I inngangspartiet var det butikk som solgte alt fra såper, klære, sjokolade til interiør og etter butikken åpnet det seg en hage med bord, stoler og parasoller med roseblader strødd over seg. Her fant vi oss raskt til rette og min rett ble sjokoladescones og hjemmelaget milkshake, L-Y-K-K-E!! De hadde også en liten bruktbutikk med bøker der...her kunne jeg har vært i timesvis!! :) Etter dette kjørte vi etter Meghan opp til en boardingskole hvor hun jobber som "Boardingmistress", altså har ansvaret for et visst antall jenter som bor der, mot gratis kost og losji. Herremin! Kostet ca R110.000(Ca 70-80.000 NOK)i året...det vistes på skoleområdet for å si det sånn! Turen hjem til Durban gikk bra g vi var ganske trøtte, men sovnet alikevel ikke før etter 24:00...!
Så kom dagen min, Lørdag 10. mars. 30 år...hå hå hå! Våknet først av alle, har det noe med alderen å gjøre kanskje? Allerede kl 7 hadde jeg spist frokost og lå på takterassen og "badet" i morgensol mens jeg leste boken min. Varierte mellom lesing og smådupping, GODT! Så kom jentene opp, de sang bursdagssangen og hadde bakt sjokolademuffins til meg. Så koselig! :) Og jeg fikk skypet med mamma og pappa, spiller liksom ingen rolle at man blir eldre, foreldre og familie trenger man alikevel!! <3
Vi kjørte hjem til Barry, en av kollegaene til Dan(rektoren), som skulle ta oss med på en rugbykamp. Sammen kjørte vi ned til stadioen, parkerte på noe som så ut som en gigantisk fotballbane og her dro de frem campingstoler, frysebokser fulle av øl, brus og annet i tillegg til gasgrill og den tradisjonsrike Boerwursten. Ble nesten som et slags vorspiel til kampen! Selve kampen var mellom hjemmelaget The sharks og the Lions, tror de kom fra Johannesburg...
Stemningen på stadioen var HØY! The sharks vant og jubelen sto i taket! hoho! Vi kunne godt være igjen, for det var duket for en gigantisk seiersfest med ølsalg, mer grilling og underholdning! Vi valgte å dra hjem, trøtte etter en lang dag. Nå venter jeg bare på at klokken skal bli halv ti slik at jeg får skypet med kjæresten min <3
Til alle som har sendt meg melding på bursdagen min, TAKK! jeg setter stor pris på det!!
Varme klemmer fra Sør Afrika <3
Har forsøkt å laste opp bilder en evighet, nå gir jeg opp! :P kanskje jeg får det til imorgen?
tirsdag 6. mars 2012
Jeg savner...
lukten av vinter, du vet sånne dager hvor det daler ned snø og og lukter kaldt av frisk luft. Luft som man kanskje irriterer seg over fordi den sniker seg innenfor jakken eller opp buksebeinet. Men det er et faktum, jeg savner det. Men vi har i grunnen fått en dose med kald luft, ikke minusgrader-kald-luft...nei ikke sånn kald luft. Men sånn under 20 grader kald luft, tenker dere ler av meg nå. Men det er sant, natt til idag måtte jeg ligge med ei dundyne over meg. Vanligvis ligger vi med et laken...seriøst, det var kaldt! Ja ja, lørdag kveld til natt til mandag regnet det konstant, men ulik mengde nedbør. med regnet kom friske vindpuster susende inn gjennom vinduene, noe som gjorde nettene mindre svette og ga bedre søvnkvalitet enn når det ikke er gjennomtrekk i det heletatt...!
Bortsett fra det så går det veldig bra, ha ha.
Idag hadde jeg og Cathrine hovedansvaret for klassen vår, 4-åringene. Læreren deres var nemlig syk og vi var derfor stedfortredere for henne. Det gikk over all forventning og dette er noe vi drar nytte av når det kommer til praksisrapporten vår, litt ledertrening er aldri feil. Støynivået var til tider en smule høyt, ørepropper hadde vært en fordel. Bortsett fra det så var det mest bare gøy! Vi ble spurt om vi kunne ha ansvaret igår nemlig, så planlegging ble det lite tid til. Imorgen er en ny dag og vi tror at læreren er syk da også. Det føles ganske slemt ut å tenke slik, men vi håper nesten at læreren er syk bare for å få en slik dag til, minst. For det var en spennende og veldig givende dag sammen med barna!
Jeg dro på trening rett etter skolen idag, det er ikke hver dag man bli ledd av, men det ble jeg idag. Treneren er en blid, men tøff mann og oser av humor. Det er ikke noe unnasluntring her nei. Prøvde meg med å ta 12 repetisjoner isteden for 16 og ble med latter og pekefinger gjort oppmerksom på at jeg måtte ta 4 repetisjoner til...etter dette fotfulgte han meg gjennom de resterende øvelsene og jeg fikk presset meg hardt nok og litt til.
Cathrine og jeg avsluttet dagen vår med å gå opp til sentrumen, spiste pizza på en resturant og dessert på en annen. Desserten besto av et digert stykke sjokoladekake og en helt insane saus...nydelig! Sjokolade-lykke lar seg altså kjøpe for en rimelig penge(Les: 25 norske kroner)her i Umhalanga. Det liker jeg og Cathrine godt! Vi lo hele veien hjem til leiligheten etterpå.
Det var dagens oppdatering, nå venter jeg mest på at klokken skal bli 21 slik at jeg får skypet med kjæresten min :) Det gleder jeg meg til <3
Til alle der hjemme, dere er savnet! Bare 7,5 uker igjen :D
Varme klemmer fra Sør Afrika <3
fredag 2. mars 2012
Enda en uke har gått...
Denne uken begynte med at vi hadde vår første dag på Clair Ellis Brown Pre-primary school, som ligger mer inne i Durban, omgitt av høye bygninger og mye trafikk. Vi ble fortalt at området rundt skolen ikke var det beste, med både prostutisjon og dop... bildet her viser kanskje akkurat dette.
"DOPE HOOD"
Bildet viser fortauet rett foran inngangen på skolen...
Men straks vi kom inn på skolen og møtte personale og barn så var det ikke mye som sa at den lå i et tvilsomt område av Durban, heller det motsatte. Dette er en tydelig fattigere skole enn Northlands, om man kan si det slik. Den har fire klasserom som er inndelt etter barnas alder, 3-6 år. Det er ca 90 barn pr dags dato og det merkes :) Det er så merkelig at barn bare strømmer til å bare tar oss til seg uten å kjenne oss. Tillit. Denne skolens barn består nesten bare av svarte barn, barn med hovedsaklig zulu-talende foreldre. Noen få barn kommer fra andre land, som Kongo, Zimbawe eller Kenya. Merker at språk kan være både en barriere og en berikelse, alt etter hvordan man ser det. Vi ble fordelt på to klasser, slik at vi sammen fikk oppleve den første uken sammen med barn og voksne. Cathrine og jeg begynte hos 4-åringene og en lærer som har undervist i snart 40 år. Hun er litt av en dame, kjenner jeg kan bli litt småsprø av enkelte utsagn til tider, men mesteparten av tiden er hun utrolig trivelig og vil mer enn gjerne dele av sin erfaring med oss. Hun virker genuint interessert i hva vi har å komme med, det gleder meg.
Rektoren på skolen skal fungere som vår praksislærer under oppholdet her og har jobbet ved skolen i 16 år. Hun holder på med en mastergrad som går på språk og virker veldig interessert i kompetanseheving. Første inntrykket er at hun like gjerne kunne ha jobbet i en norsk barnehage, fordi hennes syn på barn og barndom samsvarer mye med det synet vi har. I norge har vi krav på veiledning gjennom praksis og vi var spente på om det lot seg gjennomføre her, men jada! Hun ville ha ukentlige refleksjonsmøter med oss og vi var ønsket å delta på både planleggingsmøter og refleksjonsmøter sammen med resten av personalgruppen. Dette LIIIKER jeg!
Barna er nydelige, de er tillitsfulle og åpne. Men det er mange utfordringer, det er barn som ikke snakker godt engelsk og det er barn som ikke snakker engelsk i det heletatt! Men jeg er fast bestemt på å stå på, kommunikasjon er ikke bare verbalt, men kroppslig. Barn er kroppslige og det merkes i måten vi kommuniserer på her! Barna kommer fra et mangfold av hjem og flere har opplevd å vokse opp med aleneforeldre, skilte foreldre eller besteforeldre. Mange av barna har i tillegg opplevd eller opplever vold og misbruk av mange slag i hjemmet, dette er den vanskelige biten. Man føler seg både hjelpesløs og overflødig, men det beste vi kan gjøre er å være tilstede for barna og være trygge, gode voksne for de i perioden vi er her. Har allerede fått et hjertebarn i barnegruppen vi har hatt denne uken, det er ei jente, hun observerer i hovedsak andre barn i lek, svarer ikke på tiltale og prater ikke selv heller. Men bare etter 5 dager sammen med oss merker jeg at hun er interessert i både meg og cathrine, jeg har sittet ved siden av henne under måltid eller aktiviteter. Roser og oppmuntrer og tar henne med meg i lek når vi er ute. Hun søker seg til oss i den forstand at hun holder seg i nærheten av oss, nikker og innimellom svarer oss når vi spør om noe, stille og forsiktig. Vi er spente på utviklingen hennes i perioden vi er der. Læreren vår er flink til å irettesette barna og bare i løpet av denne uken merker vi forandring i barnegruppen som jeg antar har med oss å gjøre, vi er flinke til å rose barna både når de hjelper hverandre og når de deler leker eller slikt. Dette har også læreren vår begynt å gjøre.
Torsdag var vi med på en utflykt til Mitchell Park, hele skolen tok plass inne i EN buss og det var en spennende opplevelse. Barna satt både to og fire i bredden, ingen seler og musikken flommet i høytalerne. Barna lo, sang og danset der de satt og stemningen var høy. Parken var stor, med eget område med inhegninger hvor vi så på dyr av mange slag. Lekeparken skapte mersom lykkerus hos de fleste barna og det toppet seg når en apekatt hoppet ned fra et tre, spankulerte bort til et av bordene og rappet en matboks, klatret opp i et tre igjen og spiste maten som var i boksen før han kastet den tomme boksen ned til bakken. Jeg lo, barna lo og skolens vakt(ja de har dørvakt...)lo så magen disset. Herregud, det var morsomt. Bussturen hjem var hakket roligere enn turen dit, mange av barna var trøtte, men det ble allikevel latter og sang. Dette var en herlig dag!
Uken har gått ganske sakte, men mye tror jeg har med å gjøre at dette er en ny skole, nye barn og nytt personale å bli kjent med. Det er vanskelig å ikke sammenligne den med Northlands, hvor jeg trivdes utrolig godt, men jeg tror at det blir en givende og flott praksis her også!
Nå er det fredag og jeg & Cathrine er hjemme å koser oss alene mens de andre to er på shoppingrunde, vi har spist nydelig mat(laget av oss begge) og skal straks skru på tv'n for å se film. Imorgen skal vi til Moses Mahbida stadioen på marked, her håper vi å finne masse fint som vi kan ta med oss hjem! Vi skal også på rugbykamp, min aller første ever! Det eneste jeg vet er at det er Durbans hjemmelag som spiller, The Sharks. Dette blir spennende!!
På søndag har vi planer om å besøke en krokodillepark som i tillegg til krokodiller tilbyr et møte med en zulu-landsby, zulumat og tradisjonell zuludansing. Dette gleder jeg meg veldig til! Søndagen antas å avsluttes med en gudstjeneste i en av kirkene i nærheten av leiligheten, vi er nysgjerrige på hvordan det foregår her og om noen dager så vet vi :)
Dette ble egentlig et ganske kort innlegg i forhold til hvor mye jeg egentlig kunne ha skrevet, men det er faktisk fredag og nå skal vi slappe resten av kvelden ;)
Håper alle hjemme har det bra, savner dere mer for hver dag som går. Men med Cathrine som roomie så klarer jeg meg godt! :)
Varme klemmer fra Sør Afrika <3
Noen flere bilder fra uken som har gått... :)
Barna observerer skilpadder!
En overrasket og nysgjerrig Surikat :)
Inngangen til skolen :)
Utenfor klasserommet vårt denne uken :)
Cathrine når vi var på kino for å se Safe House med Denzel Washington og Ryan Renolds. Flott film som utspiller seg i Cape Town, anbefales!
Legg merke til dobbelsetet til høyre for cathrine, det heter Lovebirds og er forbeholdt kjærestepar :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)