Igår hadde vi vår siste dag på Andrew Zondo Pre Primary School, som ligger ute i townshippen ved Amanzimtoti. Det var bare Cathrine og jeg, de andre jentene har vært dårlige siden onsdag. Startet dagen med assembly, alle barna samles i skolegården for å synge, be og motta beskjeder. Så trasket vi avgårde mot klasserommene våre, vi delte på oss og var i hver vår klasse idag. Idag, som de andre tre dagene, så storkoste jeg meg! Barna er tillitsfulle og søker gjerne kontakt, de fleste snakker zulu, så kommunikasjonen muntlig sett er ikke noe å skryte av. Men jeg har da tilegnet meg noen fraser som jeg har brukt på Andrew Zondo de dagene jeg har vært her. For eksempel så får jeg til å si hei, hvordan har du det, bare bra, sitt ned, stopp, sove, leke, synge, hva er navnet ditt, kom, ut, gå, barn og snille på zulu. Og ja, jeg har en jukselapp i lommen, sånn for sikkerhets skyld. Men det hjelper lite å ha zulu skrevet på en lappe, hvertfall om man ikke selv har skrevet uttalemåten på norsk under, for ordene uttales ikke slik de står skrevet! For eksempel Cula, som betyr synge, uttales ikke med C men en klikkelyd isteden for C...! Og Sove og leke skrives Dlala og Lala, som uttales vidt forskjellig de også...ut fra hvor man plaserer tungen henn! Men hvertfall, jeg skulle inderlig ønsket at vi kunne vært på denne skolen lengre enn fire dager. Hadde vi hatt tre uker eller mer så hadde jeg nok både snakket og forstått en god del mer zulu enn etter fire dager! Det hadde vært noe det! :)
Siden det var siste dagen vår så hadde rektor og assistent(kaller henne det, men tror hun har hovedansvaret for Grade R og jobber på kontoret)sørget for et avskjedsnummer til oss, en liten opptreden, som de så fint kalte det. Klokken elve gikk vi derfor til rektors kontor, der vi fint måtte sitte og vente til vi ble hentet, barna holdt på med oppstilling eller noe. Ja ja, tenkte vi og satt der sammen med rektor og førte en samtale om utfordringer, barns skjebner og så videre. Plutselig hørte vi trommer. Ikke bare svak trommelyd, men trommelyd som vi kjenner fra vår egen feiring på 17. Mai...kjære meg. Hva skjer da lurte vi på? Rektor bare smilte og sa at vi måtte vente til vi ble hentet. Spenningen sitret i kroppen. Trommer.
Etter alt for lang ventetid, siden jeg nå begynte å bli så spent, ble vi hentet. Vi gikk ned til gaten og her måtte vi stå til vi ble hentet av drillpikene. Ja de var ikke drillpiker da, men de så likens ut, med kjoler i skinnende satin eller silke og med dansebevegelser i marsjform. Trommene dundret og jentene danset mens de gikk og vi skulle gå mellom de. Prøvde meg på dansetrinnene deres, men måtte leende gi opp. Vi ble guidet inn på skolegården igjen og synet som ventet oss der kunne ingen ha forberedt meg på. Der satt alle barna og jeg mener alle 2000 og noe barna rundt skolegården og i andre etasjen. På langsiden av plassen sto et bord og to stoler, det var plassen vår ble vi fortalt. Følte meg nesten som idol dommer. Her ble vi sittende i 1-1,5 time og foran oss utspilte seg dansenummer og sangnummer fortløpende. Opp til flere ganger hadde jeg tårer i øynene, det var utrolig rørende at de hadde ordnet dette for oss. Barna som opptråtte hadde sangstemmer og dansebevegelser fra en annen verden, nærmere bestemt afrika. Det var fantastisk å se på! Dere skal få se noen klipp når jeg kommer hjem, fikk filmet en god del før batteriet gikk tomt. Amatørfeil. De takket oss for at vi hadde tilbrakt uken sammen med de og vi mottok varme klemmer fra alle kanter, både barn og voksne. Vi takket i gjengjeld for at de hadde tatt så godt vare på oss og for det forrykende showet vi hadde fått!
På tur hjem snakket vi om showet, om menneskene og gleden. Tenk så heldige vi er. Dagen sluttet ikke der, neida! Vi dro, alle fire, på kino for å se "The hunger games". Den var bra den, men det kommer oppfølger(e). Så slutten var litt bob bob, men god nok underholdning på en fredagskveld! :)
Nå er det to uker til hjemreise, om to uker så har jeg kofferten pakket og er klar for å sette snuten hjemover. Klar som et egg faktisk. Savner dere alle masse, snart ses vi igjen!
Varme klemmer fra Sør Afrika
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar