Onsdag, torsdag, fredag, hjemreise!!

"uppe med tuppen" so to speak. Våkner sykt tidlig, selv om vi nå teknisk sett har fri helt til vi reiser hjem. Klokken 6:29 slo jeg opp øynene mine og i samme øyeblikk som jeg gjorde det skjønte jeg at det var like greit å stå opp. Betyr det at man begynner å dra på årene når man ikke er trøtt lenger og våkner uthvilt halv sju? Idag våknet jeg til finfint vær, solen skinner ute og jeg skal bare innta en god frokost før jeg legger meg å soler noen timer. Jada! Jeg skal skrive på rapporten min også, men jeg har funnet det beste motivasjonssystemet! Hvis jeg ligger å soler først, til jeg går lei, så føles det liksom ikke så ille ut å sette seg å skrive etterpå. Logisk? I would say so. Klarer bare å ligge i ro og sole en begrenset tid, kan bli noen timer, men ikke hele dagen! Good for me. I kveld skal vi ut å spise middag med rektor Dan og noen andre fra universitetet, de andre vet vi ikke hvem er, for dette er noe Dan har stelt i stand. Det blir trivelig å spise god mat og konversere om oppholdet og annet. I morgen blir det full dag. Vi skal sole/skrive rapport, besøke Northlands(skolen vi var på først) og Cathrine & jeg skal kjøre til PieterMaritzburg for å ta en kaffe med Meghan(avskjedskaffe...). Ser for meg at dagen kommer til å gå fort :D Fredag går nok mest sannsynlig med til pakking. Rapporten skriver seg ike selv, så jeg må sikker file litt på den også. For ikke snakke om sole! Er det fint vær så er det nesten obligatorisk å sole hvertfall LITT. Dette regner jeg dere der hjemme sier dere enig i :) Forresten, jeg skrev et langt innleg igår om de siste dagene på Claire Ellis Brown og alt, men det forsvant ut i cyberspace og ble aldri sett igjen. Siden det må nevnes så skriver jeg litt mer kortfattet om det n isteden da, to make up for lost...innlegg? Igår var det bare jeg og Cathrine som var på skolen, de andre to hadde studiedag. Vi fikk vist frem den digitale fortellingen vi satt sammen av bildre, utsagn og ting barna laget sammen med oss under forrige ukes prosjekt. Når vi viste den til den blå gruppen sto jubelen i taket, det var så morsomt å se hvordan barna med smil på munnen lykkelig konstaterte at de så seg selv eller ting de hadde laget! Vi var heldige, etter mye om og men med kabler og installering, å fikk vist dette ved hjelp av prosjektor. Alle de andre barna og lærerne fikk også en filmvisning, pluss at vi brente filmen på cd til de. Det var både vemodig og godt å si hade til alle. Tenk at man blir så knyttet til nye mennesker så fort. Barna hadde "kramkalas" med meg og det var nesten så jeg måtte tørke en tåre eller to, det er ikke å lyve om. Jeg er lettrørt til tider, ja det er jeg. En av sangene de sang til meg var "I love you, you love me. We're a happy family, with a one big hug and a kiss from me to you, won't you say you love me too!" mens de sang dette hadde jeg nesten hele barnegruppen i klynge rundt meg. Ja, de er herlige disse barna. Men nok om det. Nå skal det inntas frokost og soltaket finnes. Sees om noen dager folkens, I'm coming home! Varme klemmer fra Sør Afrika